Før kjøpte de kirker i desperasjon. Denne uka fikk de mer å bekymre seg over

Fortidsminneforeningen mener biskopen undervurderer folks tilknytning til kirkebygg.

Margrethe C. Stang på kontoret sitt på NTNU Dragvoll. Hun står lent mot en bokhylle fylt med bøker.

UENIG I BISKOPEN: Fortidsminneforeningen mener biskopen bør oppmuntre til mer kreativ bruk av kirkene fremfor å starte diskusjonen om utfasing. – Vi må verdsette de gamle kirkene høyere, sier styreleder Margrethe C. Stang.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Hvor mye penger er det verdt å bruke på vedlikehold av kirker som nesten aldri besøkes?

Biskop i Nidaros bispedømme, Herborg Finnset, vil diskutere hvorvidt noen av de over 1.620 kirkene og kapellene i Norge skal selges eller rives. Og diskusjon er det blitt.

– Kirkene tilhører fellesskapet

– Jeg tror kanskje biskopen undervurderer litt den tilknytningen folk føler til det faktiske byggverket. Kirkebyggene tilhører norsk historie. De er ikke bare noe Den norske kirke, som ikke er en del av staten lenger, forvalter. Kirkene tilhører fellesskapet.

Margrethe C. Stang er styreleder i Fortidsminneforeningen og kunsthistoriker med kirkekunst som spesialfelt.

Det var i ren desperasjon at Fortidsminneforeningen i sin tid begynte å kjøpe kirker rundt i landet.

– Det fantes ingen andre muligheter enn å kjøpe dem før noen plukket dem ned, sier Stang.

I dag eier de 10 kirker, 8 stavkirker og tre klosterruiner. Spørsmålet er om de i tiden fremover må kjøpe flere – i redsel for at de skal jevnes med jorda.

Vil fylle kirkene med annet enn religiøs aktivitet

– Jeg håper at vi heller klarer å endre oppfatningen og ser på kirker som en ressurs, sier Stang.

Med det mener hun at kirker skal brukes til mer enn tradisjonelle, religiøse aktiviteter. Hun nevner konserter, spel, skolearrangementer og utsalg av lokal mat som eksempler.

Hvis kirker blir knutepunkter i grender, bygder og byer, tror Stang at lokalpolitikere blir villige til å gi mer penger til vedlikehold.

Hun er skuffet over at biskopen setter igang diskusjonen om utfasing fremfor å oppmuntre til å åpne kirkebyggene mer.

– Vi må verdsette de gamle kirkene høyere, og tenke at de har en kulturhistorisk verdi som tilhører oss alle. De er ikke bare klubbhus for dem som går i kirken hver søndag, fastslår Stang.

Biskop Finnset mener det er problematisk at menigheter må bruke enorme summer på bygninger fremfor mennesker. Stang påpeker at penger som skulle gått til vedlikehold ikke automatisk kan brukes på trosopplærlig i stedet.

Sakshaug gamle kirke, vigslet i 1184

EIER 18 KIRKER: Fortidsminneforeningen eier kirker over hele Norge, blant andre Sakshaug gamle kirke i Inderøy kommune i Trøndelag.

Foto: Peter M. Laugen

Mener biskopen minner om en gnien politiker

Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne avisen Dagen, er overrasket over at et slikt utspill kommer fra en av Norges biskoper.

– Jeg hadde skjønt det mer om det var sagt av en gnien kommunepolitiker eller rikspolitiker som er opptatt av å spare penger, sier Selbekk til NRK.

Laster Twitter-innhold

Han mener én av styrkene til kirkene er at de finnes overalt.

– Det er ikke slik at alle løper til kirka. Men jeg tror tilstedeværelse betyr veldig mye for mennesker, sier Selbekk, som mener dette gjelder for langt flere enn dem som går i kirka hver søndag.

– Når et barn blir født, til konfirmasjon, begravelse og bryllup. Der er kirka veldig, veldig viktig. Det hadde jeg håpet at også biskopen hadde sett sterkere enn det jeg synes hun gjør nå, sier Selbekk.

Vebjørn Selbekk rekke ropp hånda i et møte i Kringkastingsrådet.Bildet er tatt 17. september 2019.

OVERRASKET: Vebjørn Selbekk synes biskop Herborg Finnsets utspill minner om noe en gnien politiker kunne ha sagt.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix