Forslaget fra Miljødirektoratet er svar på et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD), som ønsker «restaurering av myr slik at det både blir et godt klimatiltak og gir bedring i økologisk status for lokalitetene som restaureres».
Restaureringen av myrene skal i hovedsak gjennomføres ved å fylle igjen grøfter og fjerne krattskog, går det fram av et notat som Miljødirektoratet nylig har sendt til departementet.
Flere verneområder
I forslaget fra Miljødirektoratet er restaurering av seks myrområder omtalt som «svært viktig» og gitt første prioritet.
Dette gjelder Aurstadmåsan i Nes kommune i Akershus, Lindåsmyra i Eidskog og Kynndalsmyrene i Åsnes i Hedmark, Sætremyrene i Hornindal i Sogn og Fjordane, Kaldvassmyra i Verdal i Nord-Trøndelag og Gimsøymyrene i Vågan kommune i Nordland. Alle ligger i verneområder.
I tillegg har direktoratet listet opp 17 myrområder, som har fått betegnelsen «viktig» og prioritet 2.
Disse myrene ligger i verneområder i kommunene Halden og Marker i Østfold, Fet, Nes og Aurskog-Høland i Akershus, Vestre Toten i Oppland, Ringerike i Buskerud, Hjelmeland i Rogaland, Trondheim i Sør-Trøndelag, og Steinkjer, Snåsa og Namdalseid i Nord-Trøndelag.
Begrense klimaendringer
Miljødirektoratet peker på at arealet av myr og våtmark i Norge nå er cirka 19.000 kvadratkilometer, ifølge en offentlig utredning fra 2013.
På 1930-tallet var arealet cirka 30.000 kvadratkilometer. Reduksjonen skyldes grøfting og nydyrking, skogplanting og nedbygging av myrer til boliger, industri og veier.
Siden det globalt har vært en dramatisk nedgang i våtmarksområder, er våtmarksrestaurering ansett som kritisk nødvendig for å gjenoppbygge områder som tar opp CO2, skriver Miljødirektoratet i notatet til KLD.
Direktoratet tilføyer at restaurerte myrer ikke gir like mye karbonfangst som intakte myrområder. Men allerede de første årene etter at vannspeilet er økt, er det målt betydelig karbonfangst i restaurerte myrer brukt til torvuttak.