Hopp til innhold

Stor migreneforskning gir håp og etterlengtede svar

En ny internasjonal studie viser for første gang at det er genetiske forskjeller på migrene.

På verdensbasis lider én milliard mennesker av migrene. Men forskere har slitt med å finne årsaken til selve sykdommen.

I alle fall helt fram til nå.

I en ny, stor studie har de klart å finne etterlengtede svar.

– Det er et stort puslespill. Og nå har vi funnet mange nye brikker. Det sier forsker og professor ved NTNU, Knut Hagen til NRK.

Hagen er én av flere forskere fra mange land som har bidratt i studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics.

Les også: Prøvde ny migrenemedisin: – Det var som å slå av en bryter

Kjersti Kaasa har vært hardt rammet av kronisk migrene gjennom hele livet, men med nye medisiner ser hun lysere på livet.
Kjersti Kaasa har vært hardt rammet av kronisk migrene gjennom hele livet, men med nye medisiner ser hun lysere på livet.

Vil ha stor betydning

Forskerne har tatt utgangspunkt i blodprøver fra omtrent én million mennesker.

– Siden det er så innmari mange deltakere, har man lyktes med å identifisere risikogener for migrene på et helt annet nivå enn tidligere, sier Hagen.

Knut Hagen

Knut Hagen forteller at de endelig har en genetisk forklaring på at migrene ikke bare er migrene.

Foto: Privat

Nå kan de gi en genetisk forklaring på at migrene ikke bare er migrene. Tvert imot er det forskjellige genetiske årsaker til ulike typer av sykdommen.

Studien har blant annet tydeliggjort at man genetisk kan skille mellom dem som har migrene med og uten aura.

Resultatene vil ha stor betydning for pasienter som sliter med å finne riktig medisin, forklarer den norske forskeren.

– I fremtiden kan man tenke seg at genanalyser mer eksakt kan si at den og den medisinen er den rette for deg.

Det skal også bli lettere å få selve diagnosen.

Gir håp og knuser fordommer

Laila Bratterud Mathisen er én av mange som sliter med migrene. Hun er generalsekretær i landsforeningen Hodepine Norge.

Laila Bratterud Mathisen. Generalsekretær, Hodepine Norge

Laila Bratterud Mathisen tror denne forskningen vil bryte ned fordommer mot migrene.

Foto: Lisbeth Felida Aabjornsrod / Lisbeth Felida Aabjornsrod

Studien gir henne håp.

– Om man kan dra til legen å ta en blodprøve for å finne riktig medisin, så slipper man rollen som prøvekanin, sier hun.

Mathisen forteller at det er mange som føler seg som prøvekaniner, fordi de må teste ulike medisiner for å finne den som fungerer. Dette kan være alt fra blodtrykksmedisin til antidepressiver.

For noen kan slike alternativer fungere.

Hun tror også at den nye forskningen vil være med på å ta livet av en del fordommer som migrenepasienter kan møte.

– Jeg har et inntrykk av at migrene er en usexy sykdom, at det er noe som blir brukt for å «sluntre» unna. Men dersom man har en blodprøve som viser at man har sykdommen, må samfunnet ta det på alvor.

Vil ta tid

Men selv om de nye funnene blir omtalt som banebrytende, vil det ifølge Knut Hagen ta lang tid å utvikle nye medisiner.

– I praksis betyr det ikke mye for pasienter her og nå, sier han.

Det vil også ta tid før man vil kunne ta blodprøver for å stille diagnosen.

Men den lange ventetiden dreper ikke optimismen til Mathisen.

– Jeg er en fremtidsoptimist! Jeg tror og håper at vi kommer dit en gang, sier hun.

Les også: Kjent infeksjon kan utløse sykdommen multippel sklerose, ifølge forskere

Professor Steve Gentleman holder opp en hjerne.
Professor Steve Gentleman holder opp en hjerne.

Siste fra Trøndelag