Forskere vil ha slike tog på Nordlandsbanen

– Det vi ser er at vi kan spare betydelig på å bruke hydrogenteknologi i stedet for elektrifisering på så lange strekninger som det Nordlandsbanen utgjør, sier forskningsdirektør Steffen Møller-Holst til NRK.

Han har ledet arbeidet på oppdrag for Jernbaneverket for å finne de beste og alternative driftsformene for strekninger som man ikke skal elektrifisere.

• Tar lang tid før dieseltogene blir borte

Sparer enorme summer

Tre til fire hundre millioner kroner kan spares årlig på strekningen Steinkjer–Bodø, hvis batteri- eller hydrogendrevne tog velges framfor tradisjonell elektrifisering.

Dagens dieseldrift har Sintef vurdert opp mot både vanlig elektrifisering, batteridrift, biodiesel og naturgass.

Men på Nordlandsbanen er det altså hydrogen som skiller seg ut.

– Denne løsningen skiller seg ut på så lange strekninger. Det har med fleksibilitet å gjøre, og hvor kompakt hydrogen- og brenselsanlegget kan være sammenlignet med batterielektrisk framdrift. Det er også en nullutslippsløsning som vil gi den laveste kostnaden på denne strekningen, sier forskeren.

– Må være egnet for godstrafikk

Batteritog er alt i prøvedrift i England, og i Tyskland har et selskap bestilt over 60 hydrogentog. De skal være i drift fra 2018.

Men Jernbaneverket har ikke god tid til å vente på ny teknologi, og dessuten skal det satses på godstrafikken. De går inn for vanlig elektrifisering på både Solørbanen og Rørosbanen, men vil vente noen år før de bestemmer seg angående Nordlandsbanen.

– Hvis alle tiltak skal vente til teknologien er utvikla, så er det vanskelig å styrke godsnæringa. Vi trenger noe som kan gjøres på kort sikt, selv om vi er interesserte i ny teknologi, sier.

I tillegg er det bestemt at også Trønderbanen skal elektrifiseres, og dette er klokt, mener Sintef-forskeren.

– Det er en høyere trafikktetthet på disse strekningene nært Trondheim, så derfor er det en bedre løsning, sier Møller-Holst.

• Nordlandsbanen minutt for minutt