Tar spyttprøver: Her tester de ut en ny strategi for å slå ned koronaviruset

Forskerne i NTNU covid-19 Taskforce er lei av å vente på helsemyndighetene. Nå har de startet utprøving av en egenutviklet teststrategi de hevder vil slå ned koronapandemien enklere, billigere og raskere enn dagens tiltak.

Medisinstudent Johanne Skare

TESTER STUDENTER: Medisinstudent Johanne Skage var litt tørr i munnen, men brukte likevel ikke mange sekunder på å fylle spyttprøven som kan avsløre koronavirus. Hun er en av 150 studenter i Trondheim som bruker den nye teststrategien.

Foto: Anders Werner Øfsti / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Det vi ønsker å vise nå, er at dette er praktisk gjennomførbart ikke bare en idé på tegnebrettet.

Det sier professor Eivind Almaas ved NTNU. Han snakker om en systematisk og ukentlig testing av grupper i befolkningen uten symptomer på covid-19.

Prøvene er spyttprøver man tar selv og målet er å kunne avsløre smitte tidligere. Istedenfor å jage etter smitten, vil man komme i forkant av smitteutbrudd og raskere være i stand til å gjenåpne samfunnet.

Anbefalte metoden allerede i fjor

Forskergruppa ved NTNU la i april i fjor fram datasimuleringer som viste at denne teststrategien ville være mer effektiv enn dagens testing og smittesporing. Men helsemyndighetene har så langt ikke tatt rådene til følge.

Nå prøver forskerne i Trondheim selv ut effekten gjennom et prosjekt med 150 NTNU-studenter fordelt på 40 husholdninger som prøvekaniner.

Deltagerne spytter i prøveglass som leveres til en mottaksstasjon – uten at helsepersonell er involvert.

– Det frigjør ressurser i helsesystemet og gjør det mulig å gjennomføre massiv testing i en helt annen skala enn vi har sett så langt. Det blir også mulig å kjøre en proaktiv teststrategi hvor vi tester før symptomer. Da kan vi bryte smittekjedene tidlig, sier Almaas.

Eivind Almaas spyttprøvetesting

MER EFFEKTIV STRATEGI: Eivind Almaas, professor ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap, og forskergruppen NTNU Covid-19 Taskforce har vist at systematisk testing av grupper i befolkningen uten symptomer, raskere vil slå ned viruset.

Foto: Anders Werner Øfsti / NRK

Spytter i glasset

Singsaker studenterhjem i Trondheim er en av kohortene som deltar i prosjektet. Et titalls studenter er samlet i kantina for å spytte i en liten beholder. Utstyret de bruker er norskprodusert.

Spyttprøven de leverer, registreres med en QR-kode i en app og bæres i en pappeske ned til en mottaksstasjon for analyse.

– Det er en litt mer behagelig og mer praktisk måte å teste flere mennesker på.

Det sier utvekslingsstudent Jacob Schlander fra Danmark, mens han spytter i et lite sugerør på toppen av prøvesamleren.

Spyttprøve covid

ENKEL TEST: Studentene ved Singsaker studenthjem tester seg selv for covid gjennom å spytte i et oppsamlingsrør og registrere en QR-kode i en app. Prøvene leverer de selv til en mottaksstasjon.

Foto: Anders Werner Øfsti / NRK

Medisinstudent Johanne Skage mener en slik prøve er ideell for studenthjemmet.

– Jeg tenker det er greit å få stoppet smitteutbrudd tidlig før vi sprer det over hele Trondheim, for vi er jo overalt. Hvis vi tester en gang i uka, så har du en screeningtest. Om noen er positive kan de ta en oppfølgingstest etterpå, sier Skage.

Prøvene fra studentene testes først som én prøve, men om det viser seg å være koronavirus til stede, er det også mulig å etterspore hvem i gruppen som er positiv på viruset.

Fullverdige prøver med spytt

Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad, sier det har vært jobbet intensivt med å få på plass spyttprøvetester helt siden mars i fjor.

Ifølge Nakstad har det vært store laboratoriemessige utfordringer og utfordringer knyttet til utstyr som skal brukes.

– Nå ser det ut som vi kan få det i bruk om ikke så veldig mange uker, men det er ganske komplisert teknologi og det vil komme som et supplement til all den vanlige testingen vi bruker, sier Nakstad.

Andreas Christensen er overlege ved avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital. Han har analysert spyttprøvene fra studentkollektivet i Trondheim.

Overlegen går god for kvaliteten på denne typen testing.

– Prøvene er meget pålitelige, nesten på nivå med penselprøver når det gjelder sensitivitet. Spesifisiteten er den samme, sier Christensen.

Andreas Christensen

GODKJENTE SPYTTPRØVER: Overlege Andreas Christensen ved laboratoriesenteret på St. Olavs hospital mener spyttprøvene er svært pålitelige.

Foto: Anders Werner Øfsti / NRK

Det betyr at sjansen for feilaktige prøvesvar med spyttprøver er liten.

– Det er klart det vil bli rimeligere med tanke på personellbruk og ikke minst hvis man også oppdager smitte tidligere. Da kan man forhindre en del utbrudd, og dermed også isolasjon og karantener, forklarer Christensen.

Også studentene ved Singsaker studenterhjem slipper karantene denne gangen. Alle prøvene de leverte var negative.

Viktig før neste pandemi

Verden har hatt flere virus med pandemipotensial siden år 2000, men vi har vært heldige med hvor smittsomme og hvor farlige de har vært. Covid-19 viser at vi ikke kan være like heldige hver gang.

NTNU-professor Eivind Almaas mener det derfor er viktig å ha et testsystem som dette klart for fremtiden.

– Ved å ha en proaktiv teststrategi kan vi være bedre rustet. Hvis vi har noe som er basert på spytt, så vil det være lettere å gjennomføre enn dagens dype nese/hals-testing, sier Almaas.

Klart til bruk om myndighetene vil

Professoren ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap er klar på at det såkalte R-tallet vil gå kraftig ned med regelmessig testing av store grupper uten sykdomssymptomer.

R-tall

REPRODUKSJONSTALL: Det såkalte R-tallet viser hvor mange hver smittet person bringer smitten videre til. Tallet må under 1 for å slå ned en epidemi.

Grafikk: Tuva Tagseth / NRK

– Vi kan slå ned R-tallet ganske mye. Dette vil være spesielt viktig med de nye versjonene som kan spre seg lettere. Dette kan være en viktig måte å få tatt ned smittetrykket i samfunnet uten å måtte stenge ned.

Når kan et slikt testregime være klart til bruk i Norge?

– Så snart det er politisk vilje til å gjøre det, så får vi det til, sier Almaas.

Espen Nakstad i Helsedirektoratet er klar på at det i alle fall fra fagmyndighetenes side er vilje til å få på plass slike systemer.

– En utfordring i denne pandemien er jo at veldig mange smittetilfeller skyldes smittespredning fra mennesker som ikke selv har symptomer. Når virusene blir mer smittsomme blir det enda viktigere enn før at man finner de som er smitteførende, sier Nakstad.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 01.03.2021
1 712
Smittede/uke
102
Innlagte
623
Døde
329 034
Vaksinerte