NRK Meny
Normal

– Havet vil stige minst én meter

Forskere frykter ekstremt høy vannstand vil være normalen i løpet av dette århundret. Det truer dyrket mark langs kysten.

Vannstanden kan bli kjempehøy

Ekstremværet 'Berit' skapte stormflo og uvanlig vannstand, én til to meter høyere enn tidevannstabellen. Frykten er at det blir normalen.

Foto: Ståle Ytterhus / NRK

Arne Follestad

Arne Follestad peker på vannøkningen i en ny rapport.

Foto: Ståle Ytterhus / NRK

Om 50 til 100 år kan den uvanlige høye vannstanden som ekstremværet «Berit» skapte være normalt.

I en ny rapport til Direktoratet for Naturforvaltning peker Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) på at på en vannstand på én til to meter over dagens havnivå kan bli vanlig om relativt kort tid.

– Det vil bety at i løpet av dette århundret vil havnivået stige med minst 1 meter. Vi er litt bekymra over at noen forskere hevder det kan bli opp mot det dobbelte, sier forsker ved NINA, Arne Follestad.

Truer bøndene

Dermed er blant annet trøndersk dyrkamark trua.

På Ørlandet i Sør-Trøndelag er det bygd diker og flomvern som skal stå imot dagens flomtopper, men de vil ikke tåle en dobling.

Det som er våtmarksområder og hekkeplass for trekkfugler i dag vil bli oversvømt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dyrka mark kan trues av økt vannstand

Områder langs kysten, som her på Ørlandet, kan være utsatt dersom forskerne har rett, og havnivået stiger.

Foto: Ståle Ytterhus / NRK

– Før eller siden vil antageligvis deler av arealet bli mindre egnet til landbruk, så det som kan være aktuelt fremover vil være å se hvilke prioriteringer man skal gjøre i forhold til nettverket av våtmarksområder langs kysten, mener Follestad.

Flomvernet må forsterkes

Karl Erik Sørensen

- Vi må innse det dersom man ikke kan kjempe mot naturen lenger, sier Karl Erik Sørensen.

Foto: Ståle Ytterhus / NRK

Bønder må regne med å miste dyrket mark når vannet stiger. I motsatt fall må flomvern forsterkes for å værne den dyrkede marka.

– I det øyeblikket det ikke er mulig å kjempe mot naturen lenger, så må vi innse det. Om da jordene på Ørlandet skal brukes til matproduksjon eller andre ting må heldigvis bli opp til noen andre å avgjøre, sier nestleder i Sør-Trøndelag bondelag, Karl Erik Sørensen.