I denne kommunen har mange elever mistet flere hundre timer med spesialundervisning

– Man ser samme tendensen i hele landet, sier forsker.

Fredagsvik Simonsen og Amdam

BEKYMRA MØDRE: Siv-Inger Fredagsvik Simonsen og Line Tørum Amdam har begge barn som er fratatt alle sine timer med spesialundervisning i grunnskolen.

Foto: Tariq Alisubh/NRK

– Veldig mange barn har dette året fått redusert flere hundre timer med spesialundervisning ned til null, sier Line Tørum Amdam.

Hun er selv mor til et barn som har hatt mer enn 300 timer med spesialundervisning i året. Etter sommeren er antallet null.

Familien er bosatt i Stjørdal kommune i Trøndelag, og her har politikerne hatt som mål å redusere andelen spesialundervisning kraftig.

Ordfører i Stjørdal, Ivar Vigdenes (Sp)

MÅLRETTET SATSING: Ordfører i Stjørdal, Ivar Vigdenes, sier de gjennom flere år har jobbet målrettet for å få ned antall timer med spesialundervisning i kommunen.

Foto: Jørgen Leangen / NRK

Redd sårbare barn blir syndebukker

Siv-Inger Fredagsvik Simonsen har også barn med behov for økt tilrettelegging i skolen. Hennes sønn er fratatt mer enn 200 timer årlig med undervisning utenfor klasserommet.

Nå er det meningen at all tilrettelagt undervisning skal foregå i klassene, sammen med de andre medelevene.

Dette bekymrer mødrene NRK har snakket med.

– Vi er bekymra for alle parter. De barna som allerede er sårbare vil bli hengende etter. Sannsynligvis vil også noen av dem skape uro i klasserommet, og dette vil gå ut over de andre elevene, sier Line Tørum Amdam.

– I verste fall kan dette føre til at barn får skolevegring, og i siste instans kan vi få tapere i samfunnet, sier Fredagsvik Simonsen.

Ordfører i Stjørdal, Ivar Vigdenes, sier kuttene er i tråd med det myndighetene ønsker.

– Vi har over tid jobbet målrettet for å redusere antall timer. Dette frigjør ressurser i skolen som kan brukes på en bedre måte, sier han til NRK.

På denne skolen trenger nesten ingen elever spesialundervisning lenger

Marit Uthus

FORSKEREN: Marit Uthus har skrevet doktorgrad om spesialundervisning. Hun er kritisk til kuttene.

Foto: NTNU

– Bruker begrep om inkludering feil

I 2018 kom Nordahl-rapporten, som forslår å fjerne retten til enkeltvedtak i spesialundervisning. Men i etterkant av denne signaliserte kunnskapsminister Jan Tore Sanner at man fortsatt skal ha lovfestet rett til spesialundervisning.

Marit Uthus er forsker ved NTNU og har skrevet doktorgrad om teamet. Hun er svært kritisk til kuttene.

– Mangfold vil alltid være realiteten i en norsk offentlig grunnskole. Det betyr at det også alltid vil være store variasjoner i hva elever trenger for å kunne ta del i fellesskapet. Ressurser til spesialundervisning er altså helt nødvendig for å få til lik rett til utdanning for alle, sier hun til NRK.

Hun mener begrepet inkludering beror på en stor misforståelse.

– I Norge har vi i over 40 år tenkt at inkludering betyr at alle elever skal få sin opplæring i fellesskapet, innenfor skolens ordinære undervisning. Samtidig har vi tenkt at spesialundervisningen har vært individ- og vanskeorientert, og at den derfor har utgjort en trussel for inkludering – noe som er feil, forklarer Uthus.

Nedprioritering

Forskeren minner om at idealet om inkludering ikke står så sterkt i vår samtid. I stedet er kommuner og skoler under press, både økonomisk og hva gjelder «læringsresultater» for elevene. Tendensen er at opplæringen for elever som får spesialundervisning har blitt nedprioritert, ifølge Uthus.

– Man ser den samme tendensen over hele landet, sier hun.

Spesialundervisningen drives i stor grad av ufaglærte. Det spares ressurser ved at elever med ulike behov og forutsetninger plasseres i det som karakteriseres som tilfeldige oppbevaringsgrupper, forklarer Uthus.

– Arbeidsbetingelsene for spesialpedagogene når det kommer til å støtte opp om inkludering, læring og utvikling for elever med særskilte behov, synes marginale, sier forskeren.

Mener det er en politisk agenda

Leder for to friskoler i Stjørdal, Vidar Lykkås, sier situasjonen er vanskelig.

– Jeg skjønner at foreldre blir bekymra. Kutt i spesialundervisning innebærer jo kutt i helt spesielle, definerte rettigheter som barn har.

Lykkås sier at kommunikasjonen med PP-tjenesten viser hvilke ambisjoner kommunen har.

– Når vi melder inn at det ikke lenger er behov for spesialundervisning i noen tilfeller, så blir dette veldig godt mottatt. Melder vi inn det motsatte, så har vi i løpet av det siste året utelukkende fått til svar at de er uenige i våre vurderinger.

Lederen ved friskolene mener det er helt umulig å sitte og se på de endringene som nå kommer.

Vidar Lykkås

HÅPER KOMMUNEN SNUR: Vidar Lykkås er leder for to friskoler i Stjørdal, og han mener kuttene går utover barnas verdighet.

Foto: Privat

Truer med å slutte på skolen

Ordfører Vigdenes er likevel overbevist om at kuttene vil gagne elevmassen i Stjørdal.

– Vi trenger spesialundervisning, men for en elevgruppe på 3000 elever, som Stjørdal har, har andelen vært for høy. Jeg skjønner at dette kan føre til usikkerhet i enkelttilfeller, men overordnet er jeg ikke i tvil om at dette er den veien å gå.

Det er mange i Stjørdal som nå uttrykker sin bekymring, og sammen har de laget en egen Facebook-gruppe. Etter knappe fire dager hadde gruppa fått nesten 70 medlemmer.

– Dette er foreldre som sier det samme som oss, og som har barn på ulike skoler i Stjørdal, sier Line Tørum Amdam.

Den store usikkerheten om barnas framtid skaper ulike reaksjoner.

– Jeg snakka med en far her nylig, og han sier at hans sønn kommer til å slutte på skolen dersom han mister spesialundervisninga, sier Siv-Inger Fredagsvik Simonsen.

Amdam

FRYKTER SKOLETAPERE: Line Tørum Amdam er redd for at de sårbare barna vil bli utpekt som syndebukker i klasserommet på grunn av uro og bråk.

Foto: Tariq Alisubh/NRK