Forbrukertilsynet endrer retningslinjer om retusjerte reklamebilder

1. juli i år ble det påbudt å merke alle typer reklame med retusjerte personer. Det vil si bilder der kroppens størrelse, fasong eller hud er endret på etter fotografering.

Formålet med retningslinjene er å motvirke kroppspress og urealistiske skjønnhetsidealer, særlig for barn og unge.

I ettertid har flere fotografer reagert på at retningslinjene gjør det vanskelig for dem å markedsføre egen bedrift.

Årsaken er at vanlig korrigering av lysstyrke, kontrast, skygge og temperatur vil kunne utløse merkeplikt, fordi det fører til forandringer på huden til fotograferte personer.

Profesjonelle fotografer tar gjerne bildene sine i rå-format, et filformat som må etterbehandles.

– Slik som loven skulle tolkes i utgangspunktet måtte all type redigering merkes og da mister man litt poenget med selve loven, sier Heidi Thon.

Hun er daglig leder i Norges Fotografforbund og har hatt samtaler med Forbrukertilsynet om retningslinjene.

Gjør endringer

– Det vi har blitt enige om er at vi må nå ha hovedfokus på det som er tema, nemlig å unngå kroppspress, sier fungerende direktør i Forbrukertilsynet, Bente Øverli.

Hun sier det har vært mye usikkerhet rundt hvor grensene går for etterbehandling av bilder og at det har tatt fokuset vekk fra hovedformålet med loven.

– Da var det viktig å avklare sånn at retningslinjene rammer det som faktisk er intensjonen med loven og ikke retusjering som ikke har noen betydning for kroppspresset, sier Øverli.

Nå er retningslinjene endret til at etterbehandling av bilder og video ikke vil utløse merkeplikt dersom det ikke medfører kroppspress.

– Retusjering som ikke bare er en ren etterbehandling, men skapes ved at man endrer kropp, fasong eller hud, det rammes av merkekrav, men ellers ikke, sier Øverli.

Ønsker ikke bidra til kroppspress

Thon i Fotografforbundet er fornøyd med presiseringen, men understreker at fotografene i utgangspunktet er for loven.

– Vi som bransje er jo veldig opptatt av at bilder og video ikke skal bidra til kroppspress. Derfor så er vi veldig fornøyde med at vi kan jobbe innenfor loven på den måten, sier Thon.

Hun sier fotografene selv vil kunne bedømme hvor grensene går.

– De har antennen oppe. De vet selv når de beveger seg inn i det området som er å anse som reklame som kan utøve kroppspress. Så blir det opp til tilsynet da å ta de som tråkker over streken, forteller Thon.

Hun sier Forbrukertilsynet har vært imøtekommende overfor fotografenes behov for å kunne utøve yrket sitt.

– Var aldri intensjonen

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) synes det er bra at det blir gjort endringer i retningslinjene.

– Det var aldri intensjonen at loven skulle ramme på dette viset for fotografene som drev etterbehandling, sier Toppe til NRK.

Hun har fulgt nøye med på debatten og har forståelse for at fotografene synes retningslinjene var for strenge.

Hun understreker likevel at påbudet om merking er viktig for å forhindre kroppspress og at formålet bak loven står fast, selv om det nå gjøres endringer.

– Det fotografene har opplevd, har ikke så mye med det å gjøre. Da var det viktig å rydde det vekk, sånn at loven kan virke og være effektiv opp mot det formålet som ligger, sier Toppe.

I en tidligere versjon av denne saken sto det at loven om å merke retusjering av reklamebilder er endret. Dette er ikke riktig. Forbrukertilsynet har endret retningslinjene for merking av retusjerte reklamebilder, ikke loven. NRK beklager feilen.