NRK Meny
Normal

Forsker: Folkeavstemninger ikke alltid folkeviljen

Forsker Bent Brandtzæg ved Telemarksforskning hevder folkeavstemninger om kommunesammenslåing ikke nødvendigvis er uttrykk for folkeviljen, når de får et annet resultat enn innbyggerundersøkelser gjort av forskere.

Bent Brandtzæg

Forsker Bent Brandtzæg ved Telemarksforskning.

Foto: privat

I mange kommuner går diskusjonen om hva som er best egna når en vil ha rede på folkeviljen omkring kommunesammenslåinger.

Hva er best: Folkeavstemninger eller innbyggerundersøkelser? Er det ikke mest rett når folk sier nei i folkeavstemninger, enda de har sagt ja i innbyggerundersøkelser?

Nesten alle svarte nei i folkeavstemninger

Kommunevalget i år var samtidig folkeavstemning omkring kommunesammenslåing i 14 kommuner.

Folkeavstemning Leksvik

Under lokalvalget blei det holdt folkeavstemning om kommunesammenslåing i Leksvik og Rissa. I Leksvik endte det uavgjort, 949-949.

Foto: Eivind Aabakken/NRK

I elleve valgte folket å si nei til sammenslåinger, i to blei det ja, og i en uavgjort. Mange kommuner hadde da først hatt innbyggerundersøkelser som hadde vist at innbyggerne var nokså positive til sammenslåing.

Rissa i Sør-Trøndelag har undertegna en avtale med Leksvik i Nord-Trøndelag om at de to kommunene skal gå sammen fra neste år.

To kommuner som vil gå sammen

De to kommunene står godt til hverandre. De er sentrale industrikommuner på bygda begge to, og enda de ligger i hvert sitt trønderfylke, er avstanden ikke stor mellom de to kommunesentraene, og interessene er nokså felles blant folk, på svært mange områder.

Kommunevåpen Rissa

Kommunevåpen Rissa.

Kommunevåpen Leksvik

Kommunevåpen Leksvik.

Planene er at Rissa og Leksvik skal gå sammen under navnet Fosen kommune, som en av de første vellykka kommunesammenslåingene i den nye store kommunereformen til regjeringa.

I begge kommunene har det vært klart positiv driv for sammenslåing, og den uttrykte motstanden mot planene har vært forholdsvis liten. Innbyggerundersøkelsene har varsla at innbyggerne har støtta planen til de to kommunestyrene.

I Rissa gav også folkeavstemninga under kommunevalget et klart ja-flertall.

Men i folkeavstemninga snudde leksværingene

Men hos naboen Leksvik gav folkeavstemninga likevel nesten et nei til sammenslåing, det merkelige resultatet 949 for og 949 mot, oppstod.

Dødt løp, med andre ord.

1898 deltok i folkeavstemninga av kommunens 2723 innbyggere med stemmerett, en oppmøteprosent på 69,7.

Enda motstanderne ikke vant, i mangel på en eneste stemme, viste resultatet at motstanden hadde økt kraftig i Leksvik mot å oppgi egen kommune. Fire måneder tidligere hadde den vært liten.

I mai hadde nemlig et klart flertall gått inn for sammenslåing, i ei innbyggerundersøkelse, der et representativt utvalg av innbyggere, 350 av de 3500 i kommunen, blei spurt. Av dette utvalget var 59 prosent positive til sammenslåing.

Undersøkelsa var gjennomført av Telemarksforskning.

Ove Vollan og Einar Strøm

Høyre-ordfører Ove Vollan i Rissa (t.v.), og Einar Strøm, Sp, i Leksvik, vil gjerne slå sammen sine to kommuner.

Foto: Grete Thobroe / NRK

– Folkeavstemninger ikke alltid folkeviljen

Og nå sier forsker ved Telemarksforskning, Bent Brandtzæg, til Klassekampen at folkeavstemninger ikke alltid nødvendigvis representerer folkeviljen i en kommune.

– Gjennom en spørreundersøkelse kan man hente ut et mer representativt utvalg av innbyggere enn gjennom en folkeavstemning. Dermed har du stor sannsynlighet for at du dekker folket, sier forskeren.

I folkeavstemninger derimot er Brandtzæg redd man ender opp med å få et resultat som gir et skeivt bilde av hva innbyggerne står for, for eksempel dersom det mobiliseres mye fra den ene sida i forkant, og om det er lav valgdeltakelse.

– Da er kanskje ikke avstemninga et utrykk for folkemeninga, sier han til avisa.

Følelser styrer folkeavstemninger

Overfor NRK utdyper Brandtzæg synet sitt med at det i folkeavstemninger blir steilere fronter, og at det da kan oppstå skyttergraver. Det er da gjerne de som veit hva de har som mobiliserer sterkest, gjerne på følelser, kanskje også frykt for det nye.

– Du veit hva du har, men ikke hva du får. Folk er gjerne skeptiske og redde for det nye, sier forskeren.

Folkeavstemning Leksvik

En rubrikk for ja og en for nei i folkeavstemninga i Leksvik.

Foto: Eivind Aabakken/NRK

Folkeavstemning Leksvik

En person, en stemme. Ja eller nei til å oppgi egen kommune.

Foto: Eivind Aabakken/NRK

Ei innbyggerundersøkelse er mer søkende i sin inngang til spørsmålet som skal besvares, forskeren ønsker å finne ut hva som er rådende holdninger på brei front, den ber om flere svar, gjerne på mange spørsmål.

Ei folkeavstemning opererer bare med en ja- og en nei-stemme og kan bli veldig polarisert.

Samtidig legger Brandtzæg til at folkeavstemninger naturligvis har den styrke framfor innbyggerundersøkelser at alle får delta, alle kan møte fram og hevde si meining om spørsmålet, slik det er i valg.