Flytende vindmøller kan skåne naturinngrep på land – forskere etterlyser større satsing

I 2009 satte Equinor opp verdens første flytende vindmølle utenfor Karmøy. Ti år senere undres klimaforsker på hvorfor Norge ikke har kommet lenger i satsingen på havvind.

Hywind Scotland

Disse vindmøllene flyter utenfor kysten av Skottland og er eid av Equinor. Det at konstruksjonen er flytende betyr at vindmøllene kan settes opp langt til havs og også flyttes på.

Foto: Øyvind Gravås

– Vi har utrolig mye mer muligheter for vindkraft til havs enn til lands, sier direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen, Tore Furevik.

Professoren begrunner dette med at møllene kan ha større kapasitet til havs, det er mer vind der og en utbygging innebærer ikke på langt nært så store inngrep i naturen som på land.

Men allikevel har ikke satsingen på havvind kommet dit klimaforskeren mener vi bør være.

– Jeg er overrasket over hvor lite oppmerksomhet Olje- og energidepartementet gir havvind. I dette departementet er det mye fokus på olje og gass, og lite på fornybar energi, sier Furevik.

Flytende vindmøller, illustrasjon

Norske forskere har utviklet konseptet med flytende vindmøller. Prosjektet heter Hywind. I 2009 ble det satt opp en testturbin utenfor Karmøy i tillegg til at det i 2017 ble bygd en vindpark med slike møller utenfor Skottland i regi av Equinor.

Foto: Equinor / Statoil

Skulle vært større fart og flere turbiner

Furevik får støtte fra en av dem som i sin tid fant fram til teknologien for å gjøre vindmøller flytende.

– Hvis vi i Norge ikke skynder oss å ta et større grep om flytende havvind, lar vi denne sjansen gå fra oss, sier tidligere utvikler i Norsk Hydro og Equinor, Finn Gunnar Nielsen.

Han er nå professor innen havvindenergi ved Universitetet i Bergen.

Tore Furevik

Direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og medlem av FNs klimapanel, Tore Furevik, etterlyser en mer konkret og offensiv satsing på flytende havvind i Norge.

Foto: Sindre Skrede / NRK

– Både Japan og Frankrike er i gang med testparker – og når Frankrike setter i gang, bruker det å skje ting, sier Nielsen.

Vindmøller i sjøen er veldig vanlig i blant annet Nederland, Tyskland og Danmark – men ingen av dem flyter, de står på relativt grunn sjø og er gjort fast i havbunnen. I Norge har vi mye dypt vann.

– Bunnfaste vindmøller er en svær industri. Her har sjansen for å være ledende på verdensmarkedet gått fra oss, men flytende vindmøller er fremdeles i utviklingsfasen. Vi trenger slike vindmøller, og vi kunne tatt ledelsen på å bygge dem. Potensialet er enormt, sier Nielsen.

Anleggsveier på Geitfjellet i Snillfjord

Bygging av Geitfjellet vindpark i Snillfjord i Trøndelag. Totalt skal det lages 240 kilometer med anleggsveier opp til seks vindparker i dette området.

Foto: Ole Martin Wold / Ole Martin Wold

En liten flekk på norsk sokkel

Det er en pågående vindkraftdebatt i Norge, og flere reagerer på inngrepene utbygging til lands har på naturen. Mange har også meldt seg inn i Norges Naturvernforbund i protest mot utbyggingene.

Både Furevik og Nilsen mener Olje- og energidepartementet ikke evner å tenke stort nok.

– Hva skal Norge leve av etter oljen? Vi er helt nødt til å omstille vår petroleumsavhengighet. Det er rart vi ikke har en plan på dette. Havvind er en opplagt mulighet for å skape framtidsrettede arbeidsplasser uten store naturinngrep, og hvor vi får ned klimautslipp, sier Furevik.

Nielsen peker på hvor lite areal som trengs til havs for å erstatte all vannkrafta i Norge til sammen.

– På 80 ganger 80 kilometer hav kan vi få ut like mye energi fra vindturbinene tilsvarende hele vannkraftproduksjonen i Norge. Og det på bare en bitte liten flekk på norsk sokkel, sier Nielsen.

Mener det blir for dyrt

Satsing på flytende havvind er tidligere blitt avvist med begrunnelse i at teknologien er for kostbar. Det mener Furevik og Nielsen er et argument som har gått ut på dato.

– Prisen er allerede halvert sammenlignet med få år tilbake. Det handler om mengde. Det fungerer slik i industrien at kostnadene går ned i takt med at volumet økes og man får erfaring. I tillegg utvikles turbinene slik at man også får ut større effekt av hver mølle, sier Nielsen.

Hywind, Illustrasjon

Vindmøller til havs er store. Denne viser dimensjonene på flytende vindmølle. Norske industribedrifter leverer allerede komponenter til bunnfaste vindmøller til havs i utlandet for store milliardbeløp.

Foto: Equinor / Statoil

Regjeringen peker på at vindkraft til havs fortsatt er mer kostbart enn vindkraft på land.

– Vi ser ikke at vindkraft til havs skal kunne konkurrere med vindkraft på land i nær framtid, sier politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, Bjørn Siem Knudsen (Frp).

– Likevel ser vi at kostnadsnivåene faller raskt for begge teknologiene, og derfor forbereder vi nå en åpning av områder som vil legge til rette for søknader om vindkraft til havs, sier Knudsen.

Det vil si at det er to områder i norsk havområde hvor departementet ser for seg at det kan foregå videre testing av flytende havvind.

– Regjeringen er positiv til vindkraft til havs, og ønsker at norske bedrifter skal bidra til å utvikle denne nye næringen, sier Knudsen.

Har søkt Enova om to milliarder kroner

Equinor har en søknad liggende inne hos Enova på to milliarder kroner. De ønsker å sette opp flytende vindmøller i tilknytning til oljefeltene Snorre og Gullfaks for å forsyne plattformene med strøm, og erstatte gassturbiner.

Dette kan bety 200.000 tonn i reduserte CO₂-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler.

– Iløpet av året vil vi ta en beslutning for gjennomføring av prosjektet. Vi er i gang med å modne fram dette prosjektet, prøve å redusere kostnadene, og det er riktig at vi har en søknad inne om Enova-støtte, sier mediekontakt hos Equinor, Elin A. Isaksen.

Illustrasjon Gullfaks og Snorre og havvind

Slik ser Equinor og partnere på Snorre og Gullfaks for seg at oljeplattformene kan bli forsynt med strøm fra flytende vindmøller. De planlegger 11 turbiner med hver en effekt på 8 MW.

Foto: Illustrasjon, Equinor

Bellona mener Equinor er en solid nok bedrift til å bære denne kostnaden uten Enova-støtte.

Enova kan ikke kommentere søknaden, men sier de er interesserte i å lære mer om flytende havvind.

– Havvind er ett av de områdene vi syns er spennende. Vi er interessert i å bidra til å utvikle kunnskap og teknologi om havvind. Jeg kan bekrefte at vi har fått en søknad, men kan ikke kommentere utover det, sier kommunikasjonssjef i Enova, Eiliv Flakne, til NRK.