– Vi har utrolig mye mer muligheter for vindkraft til havs enn til lands, sier direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen, Tore Furevik.
Professoren begrunner dette med at møllene kan ha større kapasitet til havs, det er mer vind der og en utbygging innebærer ikke på langt nært så store inngrep i naturen som på land.
Men allikevel har ikke satsingen på havvind kommet dit klimaforskeren mener vi bør være.
– Jeg er overrasket over hvor lite oppmerksomhet Olje- og energidepartementet gir havvind. I dette departementet er det mye fokus på olje og gass, og lite på fornybar energi, sier Furevik.
Skulle vært større fart og flere turbiner
Furevik får støtte fra en av dem som i sin tid fant fram til teknologien for å gjøre vindmøller flytende.
– Hvis vi i Norge ikke skynder oss å ta et større grep om flytende havvind, lar vi denne sjansen gå fra oss, sier tidligere utvikler i Norsk Hydro og Equinor, Finn Gunnar Nielsen.
Han er nå professor innen havvindenergi ved Universitetet i Bergen.
– Både Japan og Frankrike er i gang med testparker – og når Frankrike setter i gang, bruker det å skje ting, sier Nielsen.
Vindmøller i sjøen er veldig vanlig i blant annet Nederland, Tyskland og Danmark – men ingen av dem flyter, de står på relativt grunn sjø og er gjort fast i havbunnen. I Norge har vi mye dypt vann.
– Bunnfaste vindmøller er en svær industri. Her har sjansen for å være ledende på verdensmarkedet gått fra oss, men flytende vindmøller er fremdeles i utviklingsfasen. Vi trenger slike vindmøller, og vi kunne tatt ledelsen på å bygge dem. Potensialet er enormt, sier Nielsen.
En liten flekk på norsk sokkel
Det er en pågående vindkraftdebatt i Norge, og flere reagerer på inngrepene utbygging til lands har på naturen. Mange har også meldt seg inn i Norges Naturvernforbund i protest mot utbyggingene.
Både Furevik og Nilsen mener Olje- og energidepartementet ikke evner å tenke stort nok.
– Hva skal Norge leve av etter oljen? Vi er helt nødt til å omstille vår petroleumsavhengighet. Det er rart vi ikke har en plan på dette. Havvind er en opplagt mulighet for å skape framtidsrettede arbeidsplasser uten store naturinngrep, og hvor vi får ned klimautslipp, sier Furevik.
Nielsen peker på hvor lite areal som trengs til havs for å erstatte all vannkrafta i Norge til sammen.
– På 80 ganger 80 kilometer hav kan vi få ut like mye energi fra vindturbinene tilsvarende hele vannkraftproduksjonen i Norge. Og det på bare en bitte liten flekk på norsk sokkel, sier Nielsen.
Mener det blir for dyrt
Satsing på flytende havvind er tidligere blitt avvist med begrunnelse i at teknologien er for kostbar. Det mener Furevik og Nielsen er et argument som har gått ut på dato.
– Prisen er allerede halvert sammenlignet med få år tilbake. Det handler om mengde. Det fungerer slik i industrien at kostnadene går ned i takt med at volumet økes og man får erfaring. I tillegg utvikles turbinene slik at man også får ut større effekt av hver mølle, sier Nielsen.
Regjeringen peker på at vindkraft til havs fortsatt er mer kostbart enn vindkraft på land.
– Vi ser ikke at vindkraft til havs skal kunne konkurrere med vindkraft på land i nær framtid, sier politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, Bjørn Siem Knudsen (Frp).
– Likevel ser vi at kostnadsnivåene faller raskt for begge teknologiene, og derfor forbereder vi nå en åpning av områder som vil legge til rette for søknader om vindkraft til havs, sier Knudsen.
Det vil si at det er to områder i norsk havområde hvor departementet ser for seg at det kan foregå videre testing av flytende havvind.
– Regjeringen er positiv til vindkraft til havs, og ønsker at norske bedrifter skal bidra til å utvikle denne nye næringen, sier Knudsen.
Har søkt Enova om to milliarder kroner
Equinor har en søknad liggende inne hos Enova på to milliarder kroner. De ønsker å sette opp flytende vindmøller i tilknytning til oljefeltene Snorre og Gullfaks for å forsyne plattformene med strøm, og erstatte gassturbiner.
Dette kan bety 200.000 tonn i reduserte CO₂-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler.
– Iløpet av året vil vi ta en beslutning for gjennomføring av prosjektet. Vi er i gang med å modne fram dette prosjektet, prøve å redusere kostnadene, og det er riktig at vi har en søknad inne om Enova-støtte, sier mediekontakt hos Equinor, Elin A. Isaksen.
Bellona mener Equinor er en solid nok bedrift til å bære denne kostnaden uten Enova-støtte.
Enova kan ikke kommentere søknaden, men sier de er interesserte i å lære mer om flytende havvind.
– Havvind er ett av de områdene vi syns er spennende. Vi er interessert i å bidra til å utvikle kunnskap og teknologi om havvind. Jeg kan bekrefte at vi har fått en søknad, men kan ikke kommentere utover det, sier kommunikasjonssjef i Enova, Eiliv Flakne, til NRK.