Det var et fraktfly fra West Air Sweden AB som fikk problemer i luften 25. september i 2014. Flyet var på vei fra Oslo til Trondheim da det møtte på vanskelige flyforhold.
Rapporten fra Statens havarikommisjon for transport viser at det var nedadgående luftstrømmer i kombinasjon med ising på flyet, som førte til at det begynte å miste hastighet.
Intens risting
Besetningen aktiverte raskt flyets system for avising, men hastigheten fortsatte imidlertid å synke. Kapteinen bestemte seg for å gå ned til en lavere høyde. Men før de rakk å begynne nedstigningen, begynte flyet plutselig å riste kraftig. Nesepartiet hevet seg og flyet krenget ukontrollert.
Styrmannen, som førte flyet, har forklart at han måtte presse nesen ned med makt, og at ristingen var så intens at han knapt kunne lese instrumentene i cockpit.
Etter omtrent et halvt minutt fikk han opp hastigheten og gjenvant kontrollen over flyet, som i løpet av denne tiden hadde tapt høyde med ca. 2000 fot. Undersøkelsen har vist at problemene trolig oppstod som følge av en kombinasjon av ising og fjellbølger (red.anmerkning; vind som beveger seg i bølgeform, og flyet presses ned eller opp).
Kåre Halvorsen i Havarikommisjonen, kategoriserer hendelsen med British Aerospace-flyet i fjor, som en alvorlig luftfartshendelse.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRK– Før flyet gjenvant kontrollen var det nært ved å steile, eller var i starten av en steiling. Det er ikke bra, et fly skal ikke steile. Det får gjerne fatale konsekvenser, sier Kåre Halvorsen i Statens Havarikommisjon.
Manglende erfaring
West Air Sweden flyr mye i Norge, helt opp til Svalbard. En stor andel av pilotene har sin bakgrunn fra sydligere strøk. Mye av flygingen foregår med last opp mot det maksimalt tillatte, og turbopropellfly flyr ofte i en høyde som er utsatt for ising.
– Flyet beveget seg i område med isingsforhold. Det er ikke et uvanlig fenomen, men det er en type forhold mange utenlandske operatører ikke er godt trent til å beherske. Som blant andre mannskapet i denne hendelsen, sier Halvorsen.
De vanskelige flyforholdene var kjent for mannskapet før takeoff, men Havarikommisjonens undersøkelse har avdekket kunnskapsbrist hos operatøren når det gjelder flyving under disse forholdene. Det ble også oppdaget forbedringspotensial i flyfabrikantens dokumentasjon.
Etter hvert som styrmannen fikk kontroll over flyet, fortsatte det mot Trondheim lufthavn Værnes og foretok en normal landing.
