Hopp til innhold

Nytt skoleår for Gosha i Norge, men han savner vennene i Ukraina

Krigen raser fortsatt i hjemlandet og ni år gamle Gosha må sammen med tusenvis av ukrainske barn starte skoleåret i Norge.

Gosha

SAVNER HJEMLANDET: Ni år gamle Gosha er glad for å starte på skolen i Levanger, men savner gamleskolen sin i Ukraina.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Denne uka møtte ukrainske Heorhii «Gosha» Verkhniatskyi til høstens første skoledag i Levanger.

Med caps på hodet og et smil om munnen glir han fint inn i mengden med skolebarn på Vårtun Kristne Oppvekstsenter. Men egentlig ville han ha starta et helt annet sted.

– Det er på min gamle skole i Zhmerynka i Ukraina jeg har de fleste vennene mine og det er kjedelig å starte på skolen uten dem, sier Gosha, som er lei seg for at krigen ikke er over.

Vårtun

Her ved Vårtun Kristne Oppvekstsenter i Levanger er 22 av 157 elever fra Ukraina.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Flest ukrainske elever i Oslo

Gosha er ikke den eneste som ikke kan starte på skole i hjemlandet. Ifølge UDI er det så langt i år i underkant av 4900 ukrainere i aldersgruppen 6–15 år som har søkt om beskyttelse i Norge.

En god del av disse starta denne uka på skolen i Norge. Ferske tall Utdanningsdirektoratet la fram denne uka viser at over 2500 ukrainske barn nå får undervisning i norske kommuner.

Men de har ennå ikke fått svar fra alle.

– Vi mangler fortsatt svar fra 216 kommuner, så dette tallet er ikke komplett. Men nesten 90 prosent av kommunen har sagt at de skal ha et opplæringstilbud på plass i løpet av de fire første ukene, opplyser kommunikasjonsrådgiver Marit Dorothea Bjørnstad i Utdanningsdirektoratet.

Tall NRK har innhenta fra Trondheim, Oslo og Bergen viser at bare i disse tre byene er det nærmere 450 ukrainere i grunnskolen.

Oslo har flest med 250 ukrainske elever. I skolene i Bergen er det 126 elever fra Ukraina og i Trondheim er det 70.

Barna fordeler seg på alle trinn i grunnskolen. De fleste starter i den offentlige skolen, men noen har valgt friskole for barna sine, opplyser Lasse Arntsen som er oppvekst- og utdanningsdirektør i Trondheim.

Helene Skogly

Norsklærer Helene Skogly er spent på hvor mye de ukrainske elevene har fått praktisert norsken i sommerferien.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Utfordring med motivasjonen

Ved Vårtun Kristne Oppvekstsenter i Levanger er 22 av 157 elever fra Ukraina. Her har de brukt mye læring basert på lek for å gjøre det motiverende å lære norsk.

Ifølge norsklærer Helene Skogly har det å leke med språk fungert godt og det gjør at de lærer mer.

– Motivasjonen har vært litt utfordrende. De ønsker seg jo tilbake til Ukraina og det er forståelig. Da er det ikke like artig å lære seg norsk. Derfor har jeg prøvd å gjøre det artig for dem å lære seg språket, sier Skogly.

Hun forteller videre at ordforrådet deres har blitt mye bedre etter at de starta på skolen i april i år. Skogly er nå spent på hvor mye de har fått praktisert norsken i sommer.

Les også: Tre veker etter flukta frå Ukraina er «Gosha» (9) tilbake på skulebenken

Skole
Skole

Får mer norskundervisning

Elevene får også mer undervisning i høst enn de hadde før sommerferien. De skal nå ha tre timer norsk hver dag som er over en time mer enn tidligere.

Ifølge rektor ved skolen, Harry Gilberg, har den største utfordringa med å ta imot så mange ukrainere vært kommunikasjonen.

– Heldigvis har vi hatt god tilgang på mange gode tolker og det har vært utrolig viktig i arbeidet med elevene, sier Gilberg.

Han synes samarbeidet med Levanger kommune har vært godt og totalt er det 30 ukrainske elever i kommunen fordelt på to skoler.

De har etter mange år med asylmottak god erfaring med å ta imot utenlandske elever i skolene, opplyser kommunalsjef for oppvekst og utdanning, Marit Aksnes i Levanger.

Gosha har lært seg mer norsk

På Vårtun må Gosha fortsatt støtte seg en del på tolken når han skal snakke med NRK. Han forteller at han trives godt i Norge og at det er mye artig å finne på i Levanger.

Noen norske setninger og flere gloser har nåringen også lært seg etter at han kom til Norge i april i år. Han gir oss smilende flere gode eksempler:

– Hva heter du? Jeg kommer fra Ukraina

– Brokkoli og paprika