Flatanger-familie ser lyst på framtida

Den 27. januar 2014 satte gnister fra en lavspentledning store deler av Flatanger kommune i lys lue. Det som utviklet seg til å bli en av de verste brannene i Norge siden krigen, blusset opp flere ganger og ødela til slutt over 60 hus med alt av innhold.

• Les også: Alt om brannen i Flatanger

Innen brannvesenet fikk kontroll over flammene i begynnelsen av februar, hadde brannen gjort skader for til sammen 150 millioner kroner. Tilbake stod et avsvidd område på 15 kvadratkilometer.

Tirsdag 27. januar viser NRK1 dokumentaren «Livet etter ragnarok» klokken 20.15. Her følger vi familien Hasvåg i månedene etter brannen som tok fra dem alt de eide.

Følelsesladet periode

Familien Hasvåg består av Birgit Fossvik, mannen Åge Hasvåg og barna Cathrine (22) og Tommy (14). Nå som det nærmer seg ettårsmarkering for katastrofen som rammet den lille kommunen i Nord-Trøndelag, erkjenner Birgit at dagene framover blir spesielle.

– Det gjelder særlig denne uken og neste. Det er mange følelser knyttet opp til 27.01, og det å se bilder og video ripper det hele opp igjen, sier hun og legger til:

– Det gjør noe med meg som jeg ikke var forberedt på, men det er nok ganske typisk for mennesker som har opplevd en slik situasjon.

Til tross for et langt år med mye forandring og aktivitet, understreker hun at familien har det veldig bra, og at de begynner å trives igjen.

– Vi har hele tiden forsøkt å tenke positivt, og vi har sett framover med en innstilling om at alt skal bli bra igjen, forteller Birgit.

Bidro i redningsarbeidet

Da Birgit måtte evakueres, ble Åge med som frivillig for å hjelpe det lokale brannvesenet. Mange hus ble reddet takket være deres innsats, men familien Hasvågs egen bolig gikk tapt.

Se Midtnytt-klippet der Åge overbringer den triste beskjeden til sin kone:

– Jeg kjenner sjela forsvinner med det samme. Klart det er en veldig alvorlig sak for oss som klamrer oss fast uti her, var Birgits kommentar til NRK den gangen.

Humorterapi

I året som har gått har familien måttet starte livene sine helt på nytt. Birgit forteller at den første tiden var preget av sjokk og usikkerhet.

– Vi måtte ta stilling til ting vi aldri har tenkt over før. Selvfølgelighetene i hverdagen forsvant, og selv om det handler om tap av materielle ting ble levesituasjonen ganske upraktisk, sier hun.

• Les også: En liten bamse er alt han eier

Med fraværet av det sikre og nære, kjente familien på nye og utrygge rammer. De visste ikke hva framtida ville bringe, men klarte å holde motet oppe likevel.

– Å miste alt var selvfølgelig et stort sjokk. Jeg brukte minst én til to uker før jeg igjen kunne heve blikket. Etter det var vi veldig bevisste på å bruke humor for å komme oss videre, forteller Birgit.

Hun forklarer at galgenhumor er et virkemiddel familien pleier å bruke når ting butter imot. Det siste året har de også vært snare med å bruke språk og fiffige vendinger som terapi.

– På den måten har vi klart å se for oss hvordan det vil bli her om ett, to eller tre år. Tanken på et fint og idyllisk Hasvåg har holdt oss oppe hele veien, sier Birgit.

Økt fellesskap

Den voldsomme brannen raserte både bebyggelse og infrastruktur i den lille kommunen. Med litt over 1100 innbyggere, var det flere enn familien Hasvåg som mistet alt. Aller verst gikk det ut over grendene Hasvåg og Småværet, men Birgit tror lokalsamfunnet har kommet styrket ut i etterkant.

– Alle mistet noe på en eller annen måte. Derfor fikk vi et felles utgangspunkt, som vi har måttet jobbe ut ifra. Jeg tror og håper at det har ført oss mer sammen. At det har skapt et større fellesskap mellom de fastboende og de som eier hytter her, sier hun.

Se tidligere upubliserte bilder fra Flatanger én uke etter brannen nedenfor:

– Hvordan har brannen og ettermælet påvirket dere som familie?

– Vi har lært veldig mye om hverandre, og ikke minst om oss selv – både på godt og vondt. Men vi holder definitivt mer sammen nå og tar oss mer tid til å samles og ha det trivelig i lag, forteller Birgit.

• Les også: Bygger nytt etter storbrannen
• Les også: Millioner til brannrammet kommune

Tilnærmet normaltilstand

Etter elleve måneder boende i koffert, først i kriseleilighet og deretter i ferieboligen til Birgits foreldre, ble familien Hasvåg de første fastboende som kunne flytte inn i helt nytt hus.

– Det ligger på nøyaktig samme sted som det forrige. Da vi så den kjente utsikten over havet, kjente vi så smått på følelsen av å ha et hjem igjen, sier Birgit.

Med innflytting siste uka før jul, hjalp også høytiden familien med å finne tilbake til noe av hjemmefølelsen. Ifølge Birgit var det godt med ekstra mye tid til trivsel og hverandre.

– Vi har selvfølgelig måttet skape nye tradisjoner, men det har i grunn vært ganske artig. Det har også blitt mange timer i sofaen, noe som har vært veldig deilig.

– Har dere funnet roen igjen?

– Det mangler fortsatt litt før alt er som normalt. Når vi om noen dager ser at nabohuset er bebodd, er mye gjort. Det utgjør en veldig viktig del av helheten og de kjente rammene som gir trygghet, påpeker Birgit.

• Les også: Første familie har flyttet hjem

Lyse framtidsutsikter

Med gjenoppbyggingen av Hasvåg godt i gang, ser Birgit og familien fram til sommer, lysere netter, flere folk og mer aktivitet i nærområdet som de verdsetter så høyt.

– Framtida har aldri vært så lys og god som den er nå. Vi har valgt å investere i et hus som er bedre enn det vi hadde, nettopp med tanke på at vi skal kunne bo her til vi blir gamle, forklarer Birgit.

• Les også: Ein ny vår kjem i Flatanger

Tobarnsmoren er heller ikke redd for at Flatanger vil bli rammet av brann igjen. Hun føler seg sikker på at kommunen har fått sin dose med uflaks.

– Dessuten vet vi at det er hjelp å få. Brannvesenet gjorde en formidabel jobb da de reddet alle ut. At ingen døde eller ble skadet er utrolig, så ut ifra forutsetningene gikk det så godt som det kunne gå, sier hun.

• Les også: Brannskryt til Lærdal, Flatanger og Frøya
• Les også: – Storbrannene bør granskes bedre

Minnene om det tunge året er ikke glemt, men har måttet vike plass for positivitet og nye ambisjoner.

– Vi sikter høyt og gleder oss til alt som kommer videre, sier Birgit fornøyd.