Hopp til innhold

Første fjellrev født i det fri

For første gang har fjellrev avlet fram i fangenskap fått valper i det fri. Det er født kull både på Dovrefjell og i Helags i Sverige.

Fjellrevtispe med villfødt valp på Dovre.

Dovre juli 2010: Fjellrevtispa er ute med det første valpekullet født utenfor fangenskap i Norge på 16 år.

Foto: Avlsprogrammet, NINA / NRK

Disse valpefødslene gir håp om at den norske fjellreven kan overleve, sier Jan Paul Bolstad i Direktoratet for naturforvaltning til NRK.no.

– Disse ynglingene er svært viktige for at vi skal kunne øke bestanden, sier Bolstad.

Avlsprosjektet for fjellreven har tidligere bevist at arten kan få valper i fangenskap, og at dyr som settes ut i naturen kan overleve. Nå har forskerne i tillegg nådd målet om å få fjellreven til å formere seg i norsk natur.

Utryddet på 90-tallet

Siste kjente kull av vill fjellrev på Dovrefjell ble født i 1994, og fra slutten av 1990-tallet ble fjellreven ansett som utryddet i dette området. Siden høsten 2005 har en avlsstasjon for fjellrev vært i drift på Sæterfjellet i Oppdal. Dyr fra flere av de små, isolerte fjellrevområdene i Norge og Sverige er fanget inn og satt her.

Etter at de første valpene så dagens lys i 2006 er det født i overkant av 100 valper i stasjonen. Drøyt 80 av disse er satt ut i Saltfjellet og Rana, Dovrefjell, Sylane og Finse. For første gang er det nå dokumentert at den utsatte fjelleven har fått valper, og ikke bare ett kull.

Vandrer til andre bestander

To hanner fra avlsstasjonen som ble satt ut på Dovrefjell høsten 2009 har vandret fra Dovrefjell til fjellområdet Helags i Jämtland denne vinteren. En av hannene er observert sammen med ei tispe og fem valper i Helags. Mye tyder dermed på at hannen fra Dovrefjell er faren.

Det er også påvist vandringer av fjellrev fra Dovrefjell til Finse, og fra Helags til Dovrefjell. En større bestand på Dovre øker også muligheten for inn- og utvandringer.

Dermed er en av hindringene for å få levedyktige bestander overvunnet, i og med at fjellreven ikke igjen vandrer mellom bestandene. På sikt vil dette styrke nærliggende bestander, både genetisk og i antall.

Viktig for å overleve

Så langt er det observert tre valpekull fra rever som er satt ut. Aktivitet på flere hi i Dovrefjell tilsier at flere fjellrev fra avlsstasjonen har født i det fri i år.

Håpet er at bestanden i Dovrefjell etter hvert skal bli stor nok til å klare seg uten tilførsel av valper fra avlsstasjonen. Det skal skje ved å tilføre valper i ytterligere noen år framover, og ved at disse etter hvert forhåpentligvis formerer seg.

Fjellrev-valper født utenfor fangenskap på Dovre.

Fjellrev-valpene født utenfor fangenskap bærer håp om at fjellrevbestanden an være reddet.

Foto: Avlsprogrammet, NINA / NRK

Smågnagere på menyen

De første 15 valpene ble satt ut i Dovrefjell 2007. De to påfølgende årene ble det tilført ytterligere 36 valper til fjellområdet. Halvparten av valpene har overlevd, men samtlige som ble satt ut i fjor er fortsatt i live.

Årsaken er trolig økt tilgang på mat, både gjennom fôrautomater og et oppsving i bestanden av smågnagere og lemen. Fjellrevens reproduksjon er sterkt knyttet til svingningene i smågnagerbestandene, og i oppgangsår som i år er det derfor vanlig at fjellreven får valper.

Kritisk truet

– Disse kullene har mye å si fordi fjellreven er kritisk trua, sier Jan Paul Bolstad.

Fjellreven er et av Norges mest truede pattedyr, og er listet som kritisk truet i Norsk rødliste 2006. Arten ble fredet i Norge så tidlig som i 1930. Til tross for dette har ikke bestanden tatt seg opp igjen.

– I Norge i dag har vi bare 50 voksne fjellrever igjen.

– Disse lever i flere fjellområder, men bestandene er små og isolerte, sier Jan Paul Bolstad.

En bergingsaksjon er satt i verk for å gi fjellreven bedre mulighet til å overleve på sikt. Revene har fått en egen handlingsplan. Avlsprosjektet er ett av tiltakene som skal bedre sjansene til den truede arten. Det ble etablert i 2005 for å reetablere, styrke og knytte sammen delbestander av fjellrev, samt øke utvekslingen av gener og slik motvirke genetisk isolasjon.

Avlsprogrammet er i seg selv også en buffer mot tap av genetisk variasjon. Det driftes av NINA, Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning.