Frykter livet på tarebankene raseres – mener Fiskeridirektoratet opptrer udemokratisk

Det verdifulle livet i tareskogene langs kysten står i fare for å raseres av for hyppig taretråling, mener fagfolk. Fiskeridirektoratet tror det hele går fint.

Taretråling

FORTSETTER SOM FØR: Fiskeridirektoratet ønsker ingen innskjerping av taretråling i Norge. Til tross for at fagfolk advarer mot konsekvensene.

Foto: Ole Andre Rekkedal/NRK

– Vi er overrasket og skuffet. Denne gangen trodde vi det ville bli en forandring, men så opplever vi at alt blir som før. Det er frustrerende, sier rådgiver for marin sektor i Trøndelag, Harald Hansen.

Regelverket for taretråling, høsting av tare med trålere langs kysten. har vært ute på høring.

Fiskere, politikere og forskere har uttalt seg. Tilbakemeldingen til Fiskeridirektoratet er unison: Trålinga i dag skjer for ofte.

Men likevel holder Fiskeridirektoratet på de gamle reglene. Trålinga kan skje hvert femte år.

Fisker Trond Myhre på havna i Rørvik

FORUNDRET: Fisker i Rørvik, Trond Myre er veldig forundret over at Fiskeridirektoratet velger å se helt bort fra både fagfolk og fiskeres innspill.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Frykter for livet i sjøen

– Vår erfaring er at det blir lite høstbare ressurser igjen. Fisken og skalldyrene forsvinner i de områdene som er trålet, og det tar flere år før naturen tar seg tilbake og det blir fangstbare ressurser igjen, sier fisker Tore Myhre.

Uenighetene står rundt hvor ofte det skal høstes. Fiskeridirektoratet mener det går helt fint at det blir tatt opp tare fra tareskogene langs kysten vår med et intervall på hvert femte år.

Fylkeskommunens utvalg ville ha åtte år, det samme ville Fiskeridirektoratet lokalt i Trøndelag. Fiskere vil ha hvert 10. år, havforskninga ville øke til minst 6. år.

Taretråling

GIR LIV: Tareskogen gir liv til mange arter av både fisk og skalldyr. Fiskere mener det tar tre til fire år før dyrene kommer tilbake etter at taren er høstet.

Foto: Havforskningsinstituttet / Foto

– Akseptabelt avtrykk

Men Fiskeridirektoratet sentralt har falt på ønsket fra trålernæringa, som er hvert femte år.

– Vi mener vi har tatt hensyn til biologi, bærekraft og industrien. All næringsvirksomhet vil sette fotavtrykk. Det gjør denne også, men vi mener det er et akseptabelt avtrykk der vi er i dag, sier avdelingsleder i Fiskeridirektoratet, Aksel Eikemo.

Terje Sørvik, leder i hovedutvalget for næring i Trøndelag fylkeskommune, er svært skuffet over konklusjonen. Han er kritisk til måten taretrehøsting foregår på.

– Jeg har også som utgangspunkt at vi skal høste av ressursene, det har vi et ansvar for. Men det må skje på en bærekraftig og kunnskapsbasert måte. Det skal ikke gå på bekostning av annen type næringsvirksomhet og ressursforvaltning, sier Sørvik.

Stiller spørsmål ved prosessen

Den største fiskeflåten i Sør-Norge ligger utenfor Rørvik i Trøndelag. Fiskerne vet at fisken trenger tareskogene. Biologene vet at disse undersjøiske skogene er veldig viktige økosystemer for livet i sjøen. Politikerne mener ressursene må forvaltes mer skånsomt.

krabbe

TRENGER TARESKOGEN: Krabbe er en av gruppene som er avhengig av tare for å trives.

Foto: Stian Røkenes / NRK

Likevel ser ikke Fiskeridirektoratet noen grunn til å være mer forsiktige enn i dag.

Nå lurer både fagfolk, politikere og forskere i Trøndelag på hva vitsen var med høringsrunden.

– Personlig trodde jeg at gjennom den prosessen vi hadde at vi kom til å oppnå noe. Det er veldig mange kommuner og enkeltpersoner, yrkesutøvere innen andre næringer og organisasjoner som har spilt inn sine godt faglig begrunnede innspill, sier Hansen.

Myhres erfaring er at det tar minst tre til fire år før en tareskog greier å restituere nok til at det for eksempel skal komme krabbe tilbake i området igjen. Han beskriver prosessen med Fiskeridirektoratet som udemokratisk.

– Vi føler at en del av de demokratiske rettighetene forsvinner. For samme hva grasrota og de lenger nede i systemet mener, så blir det skjøvet til side og lagt i en skuff når det når lenger opp i systemet. Det er meget spesielt, sier han.

Tareskogen

LANGS KYSTEN: Tareskogen strekker seg langs hele norskekysten.

Foto: JONAS THORMAR/HAVFORSKNINGSINSTITUTTET