– Vi behøver ikke å være i nærheten av oppdrettsanlegget. Vi får fisk som er fôrsprengt i hele fjorden, forteller fisker Jermund Jensen.
Han har i flere år fått fisk som er full av pellets fra oppdrettsnæringa. Begrepet «fôrsprengt» har nå blitt vanlig. Han forteller at ting har endret seg etter at det ble oppdrett i fjorden i Lyngen kommune i Troms hvor han fisker.
– Fisken er full av fôr og stinker. Den er unaturlig og tjukk, sier fiskeren og fortsetter:
– Som regel ønsker ikke fiskekjøperen å ta denne fisken. Den er av dårlig kvalitet. Den egner seg ikke som ferskfisk.
Han innrømmer at han har solgt fisk som har spist fôr med medisin. Men nå lurer han på om det kan ha vært farlig.
Fisker Jermund Jensen får fôrsprengt fisk hele året. Han innrømmer at han har solgt fisk som har spist medisinfôr til oppkjøpere som har drevet med salting.
Foto: Dan Henrik Klausen / NRK– Ikke noe enestående tilfelle
Det samme spørsmålet gnager Arnold Jensen i Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg.
– Vi vet at medisinert fisk er omsatt. Dette er nok ikke noe enestående tilfelle, sier Jensen som også er mangeårig fisker selv.
NRK har gått gjennom dataene og sett at oppdrettsanlegget i denne fjorden brukte lakselusmiddelet emamectin i tre uker i 2017. Dette er en medisin i pellets som gjør at oppdrettsfisken har karantene.
I samme periode leverte fiskere villfisk fra denne fjorden til et mottak i Troms. Den var full av pellets. Det sto ut av munnen på både sei og torsk.
FÔRSPRENGT: Villfisk som er fisket fra fjorden i Lyngen kommune. Slike fisker er ikke uvanlig å finne i fjorder med oppdrettsanlegg, ifølge Arnold Jensen i Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg.
Foto: Arnold JensenBekymrede fiskere
– Vi har rundt 1000 oppdrettsanlegg langs kysten vår og det brukes store mengder medisinfôr. Vi forlanger derfor å få svar på hvor farlig det er å spise denne medisinerte fisken, sier Jensen til NRK.
Han har engasjert seg i dette helt siden han leste om en lakserømming fra et oppdrettsanlegg i Nærøy kommune i Trøndelag. Vinteren 2018 rømte over 50.000 laks og det ble opplyst at laksen inneholdt medisiner mot innvollsorm.
– Mattilsynet gikk ut og sa at fisken ikke måtte spises. Men hva med villfisken under da? Det var det som falt meg i tankene, sier fiskeren og utdyper:
– Den spiser jo det samme fôret som fisken inne i mæra. Men hvem passer på at den får karantene?
Han skrev brev til Mattilsynet og Veterinærinstituttet, og ville ha svar på hvor farlig det er å spise denne fisken.
– Jeg har fått et svar om at villfisk ikke tar opp medisinen på samme måte som oppdrettslaks i kjøttet, men jeg fikk ikke svar på om dette faktisk er noe som man har hatt forsøk på. Om det finnes noe forskning på dette, sier Jensen.
Arnold Jensen er fisker og medlem av Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg.
Foto: Dan Henrik Klausen / NRKMattilsynet: Tror ikke det er farlig
Mattilsynet sier at det er store sikkerhetsmarginer som er satt ved bruk av legemidler til fisk som skal slaktes.
– Sikkerhetsmarginene er basert på beregninger slik at fisk som har vært behandlet trygt kan spises daglig over lang tid, sier Aud Skrudland i Mattilsynet.
– En tilfeldig sei eller torsk med lave nivåer av legemiddelrester utgjør ingen fare. Ved bruk av emamectin mot lakselus er det slik at det ikke kan påvises rester av legemiddelet over tillatt grenseverdi selv i laks som er gitt anbefalt dose medisinfôr i 14 dager, forklarer veterinæren.
– Er det gjort undersøkelser rundt innhold av medisinrester i villfisk rundt anlegg der det brukes slikt for?
– Mattilsynet har ikke prioritert slike undersøkelser, da vi mener at risiko er lav.
STORE SIKKERHETSMARGINER: Aud Skrudland er spesialinspektør i Mattilsynet og en av landets mest erfarne fiskehelseeksperter. Vi har bedt henne og Mattilsynet gi oss svar på de spørsmålene som fiskerne fra Troms har reist.
Foto: Anne-Mari Flatset / NRKBransjen følger regelverket som finnes
Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge viser til at EUs regelverk knyttet til kontroll med legemidelrester i næringsmidler. Dette regelverket er tatt inn i EØS-avtalen, og dermed gjeldende for Norge.
Det er Mattilsynet som forvalter dette regelverket, og som gir Havforskningsistiuttet et årlig oppdrag å overvåke aktuelle næringsmidler.
– Dersom myndighetene er usikre på sin egen etterlevelse av EØS-regelverket har de et ansvar for å gjennomgå sine risikovurderinger. Og om nødvendig oppdatere disse og eventuelt endre prøvetakingsregimet som ligger til grunn for overvåkningen, sier fagsjef i Sjømat Norge, Ketil Rykhus.
Ketil Rykhus er fagsjef for helse og miljø i Sjømat Norge.
Foto: Sjømat NorgeHan påpeker at det ikke brukes «store mengder» med medisinfôr. Fagsjefen viser til at det i 2018 ble brukt kun 87 kilo aktiv substans av stoffet emamectin.
Rykhus presiserer at det ikke er snakk om 1000 aktive oppdrettslokaliter i Norge, men at det er fisk på mellom 520 og 630 lokaliteter gjennom året.
Selv om det altså er flere hundre lokaliteter til som er godkjent og som kan benyttes til oppdrett.
TROR DET ER TRYGT: Det er god kontroll på oppdrettsfisken mener Havforskningsinstituttet. De vet ikke så mye om villfisken, men tror det er trygt.
Foto: Bård Wormdal / NRKHavforskningsinstituttet vil lære mer
Ved Havforskningsinstituttet forklarer forsker Rita Hannisdal at Norge har et bra varslingssystem ved bruk av fiskemedisiner i Norge. I oppdrettslaksen tas det ut mellom 100 og 200 prøver hvert år for å sjekke.
– Hva med villfisken da?
– På villfisk har vi ikke noen tilsvarende overvåning.
– Burde man hatt det?
– Det er vel veldig sjelden noe stort problem.
Havforskningsinstituttet holder nå på med et prosjekt for å se på emamectin i miljøet rundt anlegg som bruker stoffet. De skal se på hvor høye nivåer som finnes og hvor lenge giften holder seg der.
Havforskningsinstituttet tror ikke det er noe problem om det selges en og annen fisk som har for høye verdier. Problemet kan oppstå dersom en fritidsfisker fyller hele fryseren med slik fisk, og spiser av det gjennom mange måneder.
– Da kan det i teorien være skadelig. Det er derfor anlegg som driver behandling også skal merke slik at det er godt synlig både fra land og på sjøen, sier Hannisdal.
FÔRSPRENGT: Torsken har spist godt av fôr som er tilgjengelig rundt oppdrettsanlegg.
Foto: Arnold JensenFiskarlaget bekymret
Norges Fiskarlag mener prinsipielt at utslipp av slike legemidler, som har vist seg å kunne skade ville krepsdyr, må stanses.
De er bekymret for at den positive nedgangen i bruken av kjemikalier mot lakselus, nå ser ut til å bremses opp.
– Fiskarlaget har ikke detaljoversikt over hva legemiddelbruk kan bety for kvaliteten på villfisk, men vi konstaterer at Mattilsynet tidligere har uttalt at dette ikke er problematisk for sjømattrygghet, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Fiskarlaget.
– Hvis Mattilsynet ikke kan garantere at villfisk er trygg å spise, må utslipp som dette etter vår oppfatning stanses.
I Troms ligger fjorden speilblank og Jermund Jensen kikker utover vannflata. Han er overbevist om at medisineringen i fjorden på en eller annen måte går utover naturen.
– Alt fra fisk til reker. Alt som lever i fjordene. Selvfølgelig kan vi kjøre andre steder for å fiske, men vi har jo drevet her i fjorden i hele livet. Det er jo feil at oppdrettsnæringa skal fortrenge oss, mener Jensen.