En sjelden gang får du det for deg at du skal avise fryseren.
Lengst der nede, under både grandiosaen og elgkjøttet fra jakta i forfjor, kan man fort finne ting av nær arkeologisk verdi.
Det er ingenting mot det som nå dukker opp i den norske fjellheimen.
Når isbreer og fonner smelter, kommer det fram saker og ting av virkelig arkeologisk og naturhistorisk interesse.
Men forskerne er bekymret.
Finner oppsiktsvekkende spor i fjellet
Mens isen i breer både byttes ut, beveger seg og knuser det de måtte inneholde, er fonnene i fjellet stabile. Fonner er is som ligger lagvis, det eldste nederst og det yngste øverst.
I disse, naturens egne frysebokser, dukker det opp nye funn hvert eneste år.
– Vi finner ting vi ikke ante eksisterte.
Det sier Birgitte Skar. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie på NTNU.
Ut av fonnene har det smeltet fram pilspisser, klær, hester, hesteutstyr, sko, fugler, rein og mye mer. Ting som forteller noe om liv, jakt og transport over fjellpass i Norge.
Fjellene er fulle av spor etter tusenvis av år med menneskelig og økologisk historie.
– Vi var ikke klar over at høyfjellet ble brukt i så stor grad. Vi finner indikasjoner på hvordan jakt har hatt betydning for populasjoner, og hvordan mobiliteten har vært over fjellet.
Like fin etter 4000 år
Et av funnene som har smeltet ut av Langfonne i Jotunheimen er en mumifisert rødvingetrost. Et funn som begeistrer Jørgen Rosvold, assisterende forskningssjef ved NINA.
– Det er et av de fineste funnene. Rødvingetrosten så ut som den hadde dødd bare for noen dager siden, men var over 4000 år gammel.
Funnene er viktige. De viser hvordan isen har vært og er leveområder for mange arter. Når isen er i ferd med å forsvinne, vil det påvirke artene på en måte vi kanskje ikke har tenkt på tidligere, forklarer Rosvold.
– Vi har undersøkt bare et fåtall av fonnene, men i alle vi har undersøkt så gjør vi biologiske funn. Når det kommer ut av isen, råtner det fort opp. Det betyr at det er mye som kommer til å forsvinne.
En drøm om en norsk Ötzi
I 1991 ble levningene av Ötzi, en mann fra 5000 år tilbake i tid, funnet i isen i alpene i Tirol.
I Norge har arkeologene funnet en 3000 år gammel skinnsko. Birgitte Skar håper det kan dukke opp en norsk «Ötzi», selv om sjansen er liten.
– Når noen i bronsealderen mistet en sko i fjellet, kan det ha vært en krise. Kanskje har eieren blitt overrasket av uvær.
For Jørgen Rosvold ville det vært en drøm.
– Vi kan ikke se bort fra at vi kan finne en gammel person i isen. Det ville gi et enormt forskningspotensial og mye informasjon om fortida.
Må hindre at kunnskapen smelter bort
Lag på lag med flere tusen år gammel is er ikke bare en fryseboks for alt fra menneskelig aktivitet til plante- og dyreliv, men også et arkiv over 7500 års klimautvikling.
Og ennå er det gjort få undersøkelser nord for Trondheim, selv om potensialet for funn også der er stort.
Nå må vi ta grep for å sikre kunnskapen som ligger i fonnene. Ingen andre steder i Norge byr på så mange tusen års sammenhengende historie, sier Birgitte Skar.
– For å kunne lage framtidsscenarioer må vi forstå fortidas samhandling mellom dyr og mennesker i fjellet. Det er ikke enkelt å reversere smelting. Derfor må vi forsøke å sikre det som finnes i isen gjennom å kombinere satellittovervåkning med å ha folk på bakken når vi får dokumentasjon på at det skjer nedsmelting.