Hopp til innhold

Fikk tabletter på sykehjem – slik så kvinnen ut etter 5 måneder

Hun ble skjev i ryggen i løpet av noen måneder, og det ble til slutt ikke mulig å løfte hodet. Flere så likedan ut.

Kone B

FORSTO INGEN TING: Kona har demens og bor på Namsos helsehus. Hun ble totalt forandret i kroppen og alt skjedde i løpet av noen måneder, sier ektemannen.

Foto: Privat

– Bruken av tablettene burde vært stanset, sier ektemannen.

Kona er i starten av 60-åra og er dement. I løpet av bare noen måneder ble den høyreiste, flotte dama endret. Hun ble krumbøyd, hodet hang og blikket var tomt.

Ektemannen trodde demens–sykdommen hadde eskalert.

Men det skulle vise seg å ikke være tilfellet.

Hun fikk antipsykotika. Et legemiddel som bare kan gis om demens–pasienter med Alzheimer har sterk uro i kroppen eller alvorlige psykoser. Alt annet av tiltak skal være prøvd ut i forkant.

Bruken av disse tablettene er svært restriktiv. Kun kortvarig bruk i noen uker. Det står i nasjonale retningslinjer og bekreftes av produsent av legemiddelet.

Kvinnen på sykehjemmet fikk tablettene i ti måneder på rad og ble mer og mer skjev i ryggen. Det viser både bilder og filmer ektemannen tok.

Skjev etter fjorten dager

STARTEN: Her begynner kona å bli skjev i ryggen. Bruken av Risperdal startet 9. november. Dette bildet er tatt 17. november. Hun hadde fått tablettene en kort periode tidligere samme år.

Foto: Privat

Bruken av antipsykotika startet i november 2021. Etter litt over ei uke tok ektemannen det første bildet.

– Så skjev du har blitt, kommenterte han.

Den skjeve kroppsholdningen ble også sett av legen. Det viser loggen fra pasientjournalen, som ektemannen har bedt om å få.

Her står det at legen velger å fortsette bruken av tablettene som heter Risperdal, og samtidig ble dosen økt noe.

Medisinbruken til kona hadde så vidt startet på helsehuset, og ektemannen fortsatte å ta bilder.

Dramatisk

Han er en av tre ektemenn som har sendt bekymringsmelding til Statsforvalteren. De har alle sett store endringer hos deres demens–syke koner, som bor på Namsos helsehus i Trøndelag.

– Vi har opplevd det som dramatisk, sier en av ektemennene, Helge Foosnæs. Han er talsperson for alle.

De tre kvinnene fikk antipsykotika i henholdsvis fire, seks og ti måneder på rad på helsehuset. Det viser pasientjournalene.

– Vi snakker om å medisinere med så høy risiko, bare for at et menneske skal bli roligere. Og det utenfor godkjent bruksområde, sier Foosnæs.

Hva om konene hadde fått miljøtiltak, i stedet for denne medisinen, sier de. Alt fra å gå en tur– til å høre på musikk de liker. De mener det er det som fungerer.

Ingen av legene som da var på Namsos helsehus, eller ledelsen i Namsos kommune, ønsker å kommentere konkrete opplysninger om enkeltpasienter. Virksomhetsleder i kommunen, Jane Tingstad, sier de avventer svaret fra Statsforvalteren, som har åpnet tilsyn i alle de tre sakene.

Bente og Helge

VISSTE IKKE OM MEDISIN: Helge Foosnæs fikk ikke vite at kona Bente fikk antipsykotika på Namsos helsehus. Som tannlege i mange år har han god kjennskap til ulike medisiner.

Foto: Rita Kleven

Burde stanset

Kvinnen i begynnelsen av 60–åra klarte ikke lenger å løfte hodet. Det var i mars i fjor. Da hadde hun fått antipsykotika i fem måneder på rad på Namsos helsehus.

– Hun klarte nesten ikke å gå, sier ektemannen. Han viser en film han har tatt med mobilen.

Likevel fortsatt bruken av tablettene i ytterligere fem måneder.

– Hun ser ut som hun har blitt minst 20 år eldre, sukker han. Ingen hadde fortalt at det kunne skyldes bivirkninger av tablettene hun fikk.

Les også Jan ble funnet i en blodpøl på sykehjemmet

Jan ligger på sofa

Ble som før igjen

Etter ti måneder stanset bruken av tablettene helt.

Da var kona hans krumbøyd og skjev – hodet hang rett ned.

I løpet av bare et par uker endret alt seg. Brått ble hun rett i ryggen igjen og endelig klarte hun å løfte hodet som før.

– Det var ikke til å tro, sier ektemannen.

Andre som så slik ut på Namsos helsehus, var ikke like heldige.

Kvinnen ble rett i ryggen da hun sluttet med Risperdal.
Kone B

Til venstre er bilde av kona etter fem måneder på medisin. Kun få uker etter at hun sluttet med medisin, var tilstanden bedret drastisk.

Privat

Nedtrappinga av tablettene startet først da det kom en ny lege til Namsos helsehus. Legen forstod at det kunne være en sammenheng mellom tablettene og den skjeve ryggen.

– Hvorfor grep du inn?

– Som sykehjems-lege er du alltid på jakt etter bivirkninger. Da er det naturlig å revurdere legemiddelbehandlinga, sier legen til NRK.

Vanlig å få skjev overkropp

Skjev rygg (dystoni) er en vanlig bivirkning etter bruk av Risperdal og andre typer antipsykotika. Det kan ramme så mange som vel 1 av 10 som får tablettene, står det i Felleskatalogen.

– Disse bivirkningene er ganske vanlige, bekrefter overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk.

Helsepersonell trenger ikke melde fra om pasienter med demens blir skjeve av tablettene. Bivirkningsregistret har dermed ikke oversikt over hvor mange som får skjev nakke og rygg.

– Det er ikke vanlig å rapportere bivirkninger, som er klassifisert som vanlige i Felleskatalogen, sier Finckenhagen.

Han sier at det er kjent at antipsykotika kan gi mange alvorlige bivirkninger, og derfor kun bør brukes kortvarig, når miljøtiltak ikke fører fram.

På Namsos helsehus var det to kvinner med demens som ble skjeve i ryggen i fjor, begge brukte de samme tablettene.

Morten Finckenhagen, overlege Statens legemiddelverk

ADVARER: Overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk sier rådet er å prøve å unngå antipsykotika, og heller velge miljøtiltak.

Foto: Jøte Toftaker

Tok med kona på sykehuset

Den andre kvinnen med demens, som ble skjev på helsehuset i fjor, er også i 60–årene. Hun fikk knekk i nakken i løpet av bare noen måneder. Knekken er på nesten nitti grader.

Derfor tok ektemannen henne med til nevrolog på sykehuset. Han ville få undersøkt hvorfor hun ikke klarte å løfte hodet. Svaret kom i et brev fra legen på sykehuset.

Den mest sannsynlige årsaken til skjevheten var Risperdal, skrev legen. Dermed startet nedtrappinga av medisinen på Namsos helsehus i slutten av januar i fjor.

Ektemannen har hele tida trodd at kona fikk tablettene i noe over to måneder. Men medisinjournalen NRK har sett, viser noe annet. Hun fikk antipsykotika i seks måneder fra juli i 2021 til mars i fjor.

Tablettene er skrevet ut av fire ulike leger, som har jobbet ved Namsos helsehus i denne perioden

– Hun er blitt stygt invalidisert, sier mannen hennes. Det er mange måneder siden hun sluttet med tablettene, men hun er fortsatt like skjev.

Behandling har ikke nyttet.

Ei kvinne med skjev nakke og rygg går i en gang på sykehjemmet. Hun er i begynnelsen av 60-årene og har på seg sort bukse og hvit genser.

BLIR IKKE RETT: Legen på sykehuset slår fast at den mest sannsynlige årsaken til at hun ble så skjev i nakken, er antipsykotika som hun fikk på Namsos helsehus i seks måneder. Hun er fortsatt like skjev.

Foto: Privat

Ikke til å leve med

Bente (70) er den tredje kvinnen med demens på Namsos helsehus, som har fått alvorlige bivirkninger.

Det forteller ektemannen hennes, Helge Foosnæs.

Han visste ikke noe om tablettene som ble gitt kona. Det fikk han først greie på da han ba om et møte med legen.

– Jeg har dårlig samvittighet. Jeg skulle vært langt mere framoverlent i og med at jeg begynte å føle på dette med bivirkninger, sier Foosnæs.

Medisinjournalen til kona viser at hun fikk en type antipsykotika som heter Seroquel i fire måneder. Bruken startet bare tre dager etter at hun ankom helsehuset. I ni dager fikk hun både Risperdal og Seroquel, forteller mannen.

På byen

GA IKKE SAMTYKKE: Helge Foosnæs sier han aldri fikk mulighet til å gi bekreftet samtykke til at kona skulle få antipsykotika.

Foto: Rita Kleven

Ektemannen fikk stanset bruken av disse tablettene.

Foosnæs forteller videre at Bente fikk ukontrollerte bevegelser i ansiktet. Åpne sår, tunga hovnet opp og hun fikk blemmer og hudavskalling. Det er en alvorlig bivirkning som kan utvikle seg til å bli livstruende (Steven Johnsens syndrom).

– Jeg ville aldri godtatt en slik medisinering, sier ektemannen.

Han mener det ikke var grunnlag for å gi slike tabletter. Kona hans likte bare å gå rundt i gangene på helsehuset, og var ikke til fare for noen, forklarer ektemannen.

Helge Foosnæs reagerer på at han ikke fikk informasjon om hvilken type medisin kona fikk. Som nærmeste pårørende med samtykkekompetanse, har han krav på det ifølge Pasient–og brukerrettighetsloven, sier han.

Risperdal

KUN KORTVARIG BRUK: Risperdal kan kun brukes kortvarig og bare opptil seks uker om det gis til mennesker med Alzheimer. Det står i preparatomtalen i Felleskatalogen.

Foto: Eivind Aabakken

Vurderer bivirkninger fortløpende

Til sammen fire leger har skrevet ut Risperdal og andre antipsykotika til de tre kvinnene på Namsos helsehus i 2021 og 2022. Legene ønsker ikke å kommentere sine enkeltpasienter.

En av legene sier at vedkommende ikke har sett uakseptable bivirkninger, og bevisst valgte å fortsette behandlingen.

Virksomhetsleder Jane Tingstad i Namsos kommune svarer på e–post.

«Kommer man ikke i mål med å hjelpe den demenssyke ved hjelp av miljøtiltak, så kan antipsykotika være nødvendig for å lindre beboerens symptomer.»

Hun skriver at bivirkninger evalueres fortløpende på Namsos helsehus, som har 97 beboere. Det er en lege i full stilling og en lege i deltidsstilling.

«Leger følger alle sine pasienter nøye. Det er legens ansvar å gjøre en avveining av hvor stor ønsket effekt er, opp mot eventuelle bivirkninger av legemiddelet.»

Medisin kan tas bort, men ikke alltid.

«Andre ganger kan det være en vanskelig avveining, da pasienten både har bivirkninger og god effekt av behandlingen som blir gitt.»

En av legene hilser velkommen at alle saker tas opp med Statsforvalteren, hvor man har mulighet til å diskutere hva som skjedde.

Helge Foosnæs

Talsperson for tre ektemenn, Helge Foosnæs.

Foto: Rita Kleven

Sluttet med tablettene

De tre kvinnene med demens på Namsos helsehus, bruker ikke lenger Risperdal eller andre typer antipsykotika. Ektemennene mener konene deres har fått det bedre.

Også hun som endelig klarer å løfte opp hodet sitt.

– Hun ble mye roligere da bruken av tablettene ble stanset, sier mannen hennes.

Legen så at utviklinga var bra, går det fram i pasientjournalen hennes.

– Hun har det etter forholdene så greit som hun kan ha det, mener mannen.

Les også Fylkeslegen: Trondheim kommune brøt loven da Alf Ingar (67) døde på sykehjem

Alf Ingar Selven sitter i en blå genser i rullestolen sin. Her har han nettopp flyttet inn på Klæbu helse- og velferdssenter

Fikk det bedre

Den andre kvinnen er like skjev, mange måneder etter at bruken av Risperdal ble stanset.

Men blikksløvheten forsvant da hun sluttet med den sterke medisinen. Ektemannen trodde det var en del av sykdommen.

Nå bruker hun bare Paracet for å lindre smertene fra den skjeve nakken og ryggen.

– Hun har fått det bedre etter at hun sluttet med tablettene, sier ektemannen.

Kona er flyttet ned til første etasje på en forsterket enhet, der det jobber flere ansatte. Hun liker å hjelpe til og samarbeider godt, forteller ektemannen.

Helge Foosnæs ser også stor endring på Bente. De ukontrollerte bevegelsene er borte. Det samme er de åpne sårene i ansiktet.

– Dement ja, men jeg har fått Bente tilbake. Sommeren ble fantastisk.

Bente og Helge

BEDRE UTEN MEDISINEN: Bente fikk det bedre uten bruk av antipsykotika, sier ektemannen Helge Foosnæs. Han hadde ikke fått blikkontakt med kona, nå var hun seg selv igjen, mener han.

Foto: Rita Kleven

Hei, du!

Har du tanker om saken du har lest, eller tips til noe vi bør se nærmere på? Ta gjerne kontakt!

Se også NRKs dokumentar «Omsorg bak lukkede dører»:

Ansatte sier de bryter loven på jobb og pårørende frykter grove forsømmelser. Hvordan er det på norske sykehjem?

NRK har i en dokumentar nylig sett på forholdene ved norske sykehjem. Ansatte forteller at de bryter loven på jobb og pårørende frykter grove forsømmelser.