1 av 5 barn har opplevd minst en form for vold i oppveksten, viser en ny studie hvor ungdom mellom 12 og 16 år har deltatt.
– Endelig er det enorme omfanget dokumentert, sier førstelektor Runi Børresen ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Volden rammer dermed 200.000 barn og unge under 17 år, ifølge beregninger fra NRK. Det tilsvarer i snitt fem barn i hver skoleklasse i grunnskolen.
Skoler og barnehager må ta de oppsiktsvekkende resultatene på alvor, advarer flere fagfolk.
Første studien av sitt slag
Dette er den første store undersøkelsen der ungdommer har svart uten å trenge samtykke fra foreldrene etter at ny lov trådte i kraft i 2017. Tidligere måtte ungdom få samtykke fra foreldre om de var under 16 år.
– Dette er en veldig viktig studie som vil danne grunnlag for forebygging, oppfølging og behandling, sier Børresen.
Undersøkelsen viser at 1 av 20 har opplevd alvorlig fysisk vold – som å bli sparket eller slått med hard gjenstand.
1 av 5 har opplevd mindre alvorlig fysisk vold i oppveksten. Det kan være lugging, klyping eller klaps med flat hånd.
Fagfolk roper varsko
Bare halvparten av barn og unge som har vært utsatt for fysisk vold i oppveksten har fortalt noen om det, avdekker studien.
To av hovedårsakene til at bare halvparten forteller om dette er at de følte skyld og at de ikke ville involvere barnevernstjenesten.
– Dette må tas på ytterste alvor av skoler og barnehager. Både det store omfanget og at så få søker om hjelp, sier Børresen til NRK.
Hun har utviklet etterutdanning innenfor blant annet vold i nære relasjoner ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Leder i Landsgruppen av helsesykepleiere roper et varsko.
– Det er et veldig mange som har opplevd fysisk vold, men jeg er ikke veldig overrasket, sier Ann Karin Swang.
Hun forteller at hun har sett dette på nært hold som helsesykepleier i skolen i over 20 år.
Mener skolene ikke gjør nok
Helsedirektoratet har en anbefalt minstenorm for hvor mange helsesykepleiere som skal være på skolene. Tittelen helsesøster er fra årsskiftet erstattet med helsesykepleier.
Det skal egentlig være helsesykepleier på barneskolen hver dag om det er flere enn 300 elever, ifølge normen.
– De fleste skolene har langt mindre enn dette. Slik skal ikke barn ha det. Det er forkastelig. Jeg kan ikke skjønne hva som er riktigere å bruke penger på, sier Swang.
Ber om at politikerne øremerker penger
I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å sette av 904,6 millioner kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenestene i kommunene. Dette er ikke øremerket.
I tillegg settes det av 422 millioner kroner som er øremerket til formålet. Det opplyser Helse- og omsorgsdepartementet i en epost.
– Når regjeringen har bevilget penger til satsing på skolehelsetjenesten får vi gang på gang rapporter om at pengene ikke brukes slik de er tenkt. Vi har tatt opp dette ofte. Partiene på Stortinget har til nå vært imot at midlene øremerkes. Det er merkelig og trist. Noen kommuner er flinke – andre ikke, sier Swang i Landsgruppen av helsesykepleiere.
Hun har selv erfart hva som skjedde i Ringerike kommune i 2015. Kommunen brukte penger de fikk til å ansette helsesøstre som var på barneskolen hver dag. De møtte opp i klasserom for å snakke om helse og forebygging.
– Vi så en enorm effekt. Barn kom og ville snakke med helsesykepleieren etterpå. Vi avdekket også alvorlig vold mot barn, sier Swang.
Barneombudet: – Svært alvorlig
Barneombud Inga Bejer Engh er opptatt av hvordan den nye nasjonale studien kan følges opp.
– Det er en veldig viktig studie. Jeg er bekymret for at så mange barn opplever vold i hjemmet. Selv om vi har hatt økt fokus på dette.
Barneombudet mener det er verdt å finne ut hvorfor så mange ikke sier fra.
Hele 56 prosent av de voldsutsatte barna har aldri fortalt noen om vold hjemme. Bare 1 av 5 barn og unge har fått hjelp av hjelpeapparatet som er i kommunene.
– Det er svært alvorlig at vi som samfunn ikke er i stand til å nå dem. At så mange ikke har fortalt om det de opplever. Det er noe av det viktigste vi kan ta tak i nå, sier barneombud Inga Bejer Engh.