Hopp til innhold

Fem barn i hver skoleklasse har vært utsatt for vold hjemme – fagfolk roper varsko

Ny studie som dokumenterer omfattende barnevold vekker oppsikt: – Dette må tas på ytterste alvor av skoler og barnehager, sier ekspert.

Primary school

BARN OG UNGE FÅR IKKE HJELP: 1 av 5 har opplevd fysisk vold i oppveksten. Det kan være lugging, klyping eller klaps med flat hånd, viser en ny og omfattende studie blant 9240 barn. Over halvparten av de voldsutsatte barna har ikke fortalt noen om dette.

Foto: Frank May / NTB scanpix

1 av 5 barn har opplevd minst en form for vold i oppveksten, viser en ny studie hvor ungdom mellom 12 og 16 år har deltatt.

– Endelig er det enorme omfanget dokumentert, sier førstelektor Runi Børresen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Volden rammer dermed 200.000 barn og unge under 17 år, ifølge beregninger fra NRK. Det tilsvarer i snitt fem barn i hver skoleklasse i grunnskolen.

Skoler og barnehager må ta de oppsiktsvekkende resultatene på alvor, advarer flere fagfolk.

Resultatene vi presenterer i denne rapporten tyder på at barn og unge fortsatt er for dårlig beskyttet mot vold og overgrep.

Fra studien «Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten» / Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Else-Marie Augusti

STOR STUDIE: Forsker Else-Marie Augusti er en av de ansvarlige for studien blant 9240 ungdommer. For første gang har forskere fått mulighet til å spørre ungdom helt ned i 12 -års alderen uten å få samtykke fra foreldrene. – Det gir et øyeblikksbilde over hvordan ungdom har det, sier hun til NRK.

Foto: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Første studien av sitt slag

Dette er den første store undersøkelsen der ungdommer har svart uten å trenge samtykke fra foreldrene etter at ny lov trådte i kraft i 2017. Tidligere måtte ungdom få samtykke fra foreldre om de var under 16 år.

– Dette er en veldig viktig studie som vil danne grunnlag for forebygging, oppfølging og behandling, sier Børresen.

Undersøkelsen viser at 1 av 20 har opplevd alvorlig fysisk vold – som å bli sparket eller slått med hard gjenstand.

1 av 5 har opplevd mindre alvorlig fysisk vold i oppveksten. Det kan være lugging, klyping eller klaps med flat hånd.

studie

VEKKER OPPSIKT: Runi Børresen ved Universitetet i Sørøst-Norge sier de endelig har fått dokumentert det enorme omfanget vold mot barn og unge har. For første gang har forskere fått svar fra ungdom helt ned i 12-års alderen.

Foto: Rita Kleven / NRK

Fagfolk roper varsko

Bare halvparten av barn og unge som har vært utsatt for fysisk vold i oppveksten har fortalt noen om det, avdekker studien.

To av hovedårsakene til at bare halvparten forteller om dette er at de følte skyld og at de ikke ville involvere barnevernstjenesten.

– Dette må tas på ytterste alvor av skoler og barnehager. Både det store omfanget og at så få søker om hjelp, sier Børresen til NRK.

Hun har utviklet etterutdanning innenfor blant annet vold i nære relasjoner ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Leder i Landsgruppen av helsesykepleiere roper et varsko.

– Det er et veldig mange som har opplevd fysisk vold, men jeg er ikke veldig overrasket, sier Ann Karin Swang.

Hun forteller at hun har sett dette på nært hold som helsesykepleier i skolen i over 20 år.

Bilde av lapp på helsesøsters kontorsdør.

MØTER STENGT DØR: Beskjed satt opp ved postkassen på skolen og døra til helsesykepleieren er stengt. En barneskole som har 300 elever skal ha helsesykepleier på skolen hver dag, ifølge den anbefalte normen. De fleste skolene har langt mindre, ifølge Landsgruppen av helsesykepleiere.

Foto: Rita Kleven / NRK

Mener skolene ikke gjør nok

Helsedirektoratet har en anbefalt minstenorm for hvor mange helsesykepleiere som skal være på skolene. Tittelen helsesøster er fra årsskiftet erstattet med helsesykepleier.

Det skal egentlig være helsesykepleier på barneskolen hver dag om det er flere enn 300 elever, ifølge normen.

– De fleste skolene har langt mindre enn dette. Slik skal ikke barn ha det. Det er forkastelig. Jeg kan ikke skjønne hva som er riktigere å bruke penger på, sier Swang.

Ann Karin Swang

FOR FÅ HELSESYKEPLEIERE PÅ SKOLENE: Leder i Landsforeningen for helsesykepleiere, Ann Karin Swang, sier de ser at mange skoler har for få helsesykepleier. Hun mener det er merkelig og trist at statlige midler som er tenkt til skolehelsetjeneste ikke øremerkes.

Foto: Landsgruppen av helsesykepleiere

Ber om at politikerne øremerker penger

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å sette av 904,6 millioner kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenestene i kommunene. Dette er ikke øremerket.

I tillegg settes det av 422 millioner kroner som er øremerket til formålet. Det opplyser Helse- og omsorgsdepartementet i en epost.

– Når regjeringen har bevilget penger til satsing på skolehelsetjenesten får vi gang på gang rapporter om at pengene ikke brukes slik de er tenkt. Vi har tatt opp dette ofte. Partiene på Stortinget har til nå vært imot at midlene øremerkes. Det er merkelig og trist. Noen kommuner er flinke – andre ikke, sier Swang i Landsgruppen av helsesykepleiere.

Hun har selv erfart hva som skjedde i Ringerike kommune i 2015. Kommunen brukte penger de fikk til å ansette helsesøstre som var på barneskolen hver dag. De møtte opp i klasserom for å snakke om helse og forebygging.

– Vi så en enorm effekt. Barn kom og ville snakke med helsesykepleieren etterpå. Vi avdekket også alvorlig vold mot barn, sier Swang.

Inga Bejer Engh (47) nytt barneombud.

VIKTIG STUDIE MENER BARNEOMBUDET: Barneombud Inga Bejer Engh sier det er alvorlig at så mange unge ikke sier fra om vold. Hun er bekymret for at så mange barn utsettes for vold hjemme.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Barneombudet: – Svært alvorlig

Barneombud Inga Bejer Engh er opptatt av hvordan den nye nasjonale studien kan følges opp.

– Det er en veldig viktig studie. Jeg er bekymret for at så mange barn opplever vold i hjemmet. Selv om vi har hatt økt fokus på dette.

Barneombudet mener det er verdt å finne ut hvorfor så mange ikke sier fra.

Hele 56 prosent av de voldsutsatte barna har aldri fortalt noen om vold hjemme. Bare 1 av 5 barn og unge har fått hjelp av hjelpeapparatet som er i kommunene.

– Det er svært alvorlig at vi som samfunn ikke er i stand til å nå dem. At så mange ikke har fortalt om det de opplever. Det er noe av det viktigste vi kan ta tak i nå, sier barneombud Inga Bejer Engh.