Tiltalen mot mannen i 20-åra frå Trondheim omfatta kvelartak, slag og spark mot hovudet, nedsettande merknader og sosial kontroll. Han truga med å «øydeleggje livet» til kjærasten om ho ikkje tok tilbake politiforklaringane sine.
Tiltalte nekta straffskuld for alt, unntatt eit tilfelle av utskjelling.
Dei to var i lag i tre og eit halvt år, og mishandlinga gjekk føre seg frå byrjinga av forholdet, i følgje domen. I Sør-Trøndelag tingrett vart han dømd til 3 år og 6 månader i fengsel og anka. Frostating lagmannsrett meinte mannen ikkje kunne dømast etter tiltalen som galdt paragraf 283 og 219 om familievald som vanlegvis gir høgare straff. Retten tolka det slik at kjærasten ikkje var ein del av «husstanden» til tiltalte slik det er formulert i lova.
Berre ein av meddomarane meinte fornærma hadde husveret til kjærasten som «hovudbase» og at kravet til straff etter paragraf 219 og 283 dermed var oppfylt.
I staden bestemte lagmannsretten at tiltalte skulle dømast etter dei andre valdsparagrafane 271–273, og straffa vart ni månadar kortare.
Kan bli lågare straff om ein ikkje bur saman
Personar som blir utsette for vald av kjærasten, er dårlegare verna når retten bruker lova på ein slik måte, meiner bistandsadvokat Monica Eidem Haugen som representerte den fornærma kvinna.
– Eg er skuffa over avgjerda i lagmannsretten om kvar terskelen skal ligge for å vere ein del av ein «husstand». Målet med paragrafen om vald i nære relasjonar og faktum i denne saka, tilseier at straffa burde vore høgare.
Kvinna fekk tilkjent 100.000 kroner i oppreisningserstatning, mot 150.000 i tingretten. Tiltalte vart dessutan dømt til besøksforbod i fem år, også mot ein tidlegare kjærast.
Tvilen om buform skal kome tiltalte til gode
Leiaren i lovutvalet for strafferett i Advokatforeininga er ikkje samd med Eidem Haugen i at lovbruken gir dårlegare vern for ofra.
– For det første er straffa i denne saka høg likevel, to år og seks månader, seier advokat Hallvard Helle til NRK.
– For å dømast for vald i nære forhold er vilkåret at tiltalte og fornærma faktisk bur eller budde i lag. Hvis lagmannsretten ikkje finn dette bevist, kan ikkje tiltalte dømast etter den paragrafen, seier Helle.
Den øvste domstolen i Noreg har også behandla spørsmålet om kva som kan reknast som «husstand». I saka frå Frostating nylleg vart det vist til ein Høgsterettsdom frå 2011. Eit kjærastepar var i lag i to og eit halvt år og hadde eit bufellesskap på hybelen til tiltalte. At fornærma til dømes ikkje hadde mange av eigedelane sine der, meinte Høgsterett ikkje var avgjerande for at vedkomande var ein del av husstanden:
Fleirtalet i Frostating lagmannrett var altså derimot i tvil om det var snakk om eit bufellesskap i deira sak. Og tvilen skal kome tiltalte til gode, påpeika retten.
Forsvarer: Straffa er framleis for streng
– Eg er nøgd med både lågare straff og oppreisningserstatning, seier forsvarer Christian Wiig til NRK.
Han har enno ikkje drøfta domen med tiltalte. Men Wiig meiner straffa framleis er for streng i høve til kva klienten hans er dømt for. Derfor kan det bli aktuelt å anke til Høgsterett.
Aktor, politiadvokat Gro Helland, viser til at domen no skal gjennomgåast. Så er det opp til Statsadvokaten å avgjere om den skal ankast frå påtalemakta si side.