En undersøkelse viser en klar geografisk forskjell i fedmeproblemet. St. Olavs hospital i Trondheim oppgir at over halvparten av barna som får behandling for overvekt hos dem, bor på bygda.
Dette bekymrer lederen for Norges bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland.
– Jeg er litt overrasket, for vi tenker at ungene på bygda er aktive. Dette bekymrer meg, sier hun til Nationen.
Barna er i mindre aktivitet
Forskerne peker på lavere utdanningsnivå på bygdene, noe som kan betyr en lavere bevissthet rundt viktigheten av mat og helse. Også kjøring av barn til skole og fritidsaktiviteter bidrar i feil retning.
Kleveland tror lavere aktivitetsnivå på bygdene betyr en del.
– På bygda har mange hatt fysiske arbeidsvaner som har gjort det mulig å spise en litt annen mat uten at det har blitt et problem. Dette har endret seg, med nye hjelpemidler og teknikk, og dermed tåler man kanskje ikke denne kosten lenger, sier hun.
Kleveland trekker også fram økt bruk av TV og data, som kanskje henger sammen med større avstand til nærmeste lekekamerat på bygda.
– Jeg tror også vi som foreldre er alt for ivrige til å hjelpe til med kjøring. Det er blitt mindre sykling og gåing til sentraliserte aktiviteter.
I en kronikk i Aftenposten tirsdag, skriver forskerne Bjørn Egil Flø, Reidun Heggem, Johan Fredrik Rye og Gjertrud Stordal at flere nye studier tyder på at barn i Bygde-Norge sliter mer med vekta og står i større fare for å utvikle livsvarige helseproblemer enn barn som vokser opp i byene.