Siden 4. desember 1901 har trikken vært et innslag i Trondheims gater. Den første linja med elektrisk trikk var Ila–Lademoen, Lian-Voldsminde, Lian-Lade. Endeholdeplassene var ved Hjorten i Ila, og ved Buran på Lademoen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Singsaker – Jernbanen
Siden kom det mange flere trikkelinjer, både Øya–Jernbanen, Øya-Lademoen, Elgeseter-Lade fra 1913, Elgeseter-Voldsminde, og ikke minst linja mellom Singsaker og Jernbanen som ble åpnet i 1927.
I tre år har trikkentusiast Øystein Furu Almo kjørt Gråkallbanen ved siden av lektorstudiene. Nå skriver han en oppgave om kollektivtrafikk, med trikk som hovedtema.
– Jeg kjenner hver eneste hump på denne linja, forteller han til NRK.
– Trikken i Trondheim gir oss en slags storbyfølelse. Det forteller også turistene. En trikk er gjerne noe du forbinder med en større by, sier Almo.
Gråkallbanen
I dag er det bare Gråkallbanen igjen av trikkelinjene i Trondheim. Den går fra St. Olavs gate og de 8,8 kilometerne opp til Lian. Det har den gjort siden 1990, etter at trikketrafikken i byen ble nedlagt i 1988.
Eirik Rambech-Knoff er daglig leder i Boreal Transport Midt-Norge, og har ansvaret for Gråkallbanen.
– Gråkallbanen går stadig bedre og bedre. Vi har hatt en veldig fin vekst de siste to årene, og vi nærmer oss en million passasjerer i året. Det er vi kjempefornøyde med, sier han til NRK.
Til Granåsen
Hadde det vært opp til både Almo og Rambech-Knoff ville Trondheim hatt flere trikkelinjer enn den ene til Lian.
– Vi ønsker oss flere linjer, og dette har vært en diskusjon i flere år. Men det er nå bestemt at byen heller vil satse på superbusser. Likevel ser vi på muligheten for å utvide trikkelinjene til Granåsen, og til Piren og Nyhavna. Vi tror det er gode alternativer som vil gi et bedre kollektivtilbud i Trondheim, mener Eirik Rambech-Knoff.
Søndag feires trikkejubileet på Sporveismuseet med vafler og kaker, og utstilling av vogner som publikum vanligvis ikke får se.
– Vi har fått flere veterantrikker som kan kjøres, og vi starter fra St. Olavs gate midt på dagen med tre trikker fra 1914, 1942 og 1957, forteller Øystein Furu Almo.