Under en operasjon på Sykehuset på Levanger i 1982, fikk Eli Brandtzæg fra Sparbu, overført infisert blod. I 25 år har hun slitt med ettervirkningene av denne operasjonen. Men hun fikk ikke diagnosen Heptatitt C, som er en kronisk leversykdom, før i mars 2003. 2 måneder etter at foreldelsesfristen var gått ut for saken hennes.
Nå nektes Brandtzæg og en rekke andre i samme situasjon erstatning for sykehustabbene på 80-tallet.
- De samme reglene må gjelde for disse som for alle andre. Fristen for å søke pasientskadeerstatning går ut etter 20 år. Nå kan de som ikke rakk den fristen søke om billighetserstatning istede.
Krever erstatning
Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten har nå kastet seg inn debatten om å gi Brandtzæg og de andre en skikkelig erstatning fra staten. Høybråten satte i sin tid som helseminister nedsatt et utvalg som kom med sterk kritikk av Statens behandling i Hepatitt C-skandalen.
Han krever nå at pasientene får en skikkelig erstatning.
- Det minste Staten bør gjøre er å ta den dokumentasjonen er laget på saken og bruke den til å lage en tilpasset erstatningsløsning for disse ofrene, sier Høybråten.
Tor Lånkan var helsesjef i i Nord-Trøndelag på den tida. Han er rystet over det skjedde med infisert blod og at det ikke ble gjort nok for å finne pasientene da tabbene ble oppdaget.
- Det vi nå ser blir helt feil. Dette bygger ikke tillitt mellom befolkningen og de som administerer helsevesenet. Det det Helsedepartementet bør gjøre er å rette opp i alle gamle tabber og gi den erstatningen disse menneskene fortjener, sier Lånkan.
Viktig støtte
For Brandtzæg har det betydd mye at flere nå har kastet seg inn i kampen om å gi dem erstatning.
- Det har vært veldig tøft fram til nå fordi jeg ikke har følt at noen har trodd meg i denne saken. Men nå som flere har kommet på banen så føler jeg at folk har fått større forståelse for hva vi har vært igjennom, sier Brandtzæg
