Det er et aldri så lite stykke tv- og sør-samisk historie som skrives i Nord-Trøndelag når de siste opptakene til tv-serien Laara & Leisa gjøres.
Gjennom ti episoder skal unge tv-seere bli kjent med to åtteåringer og deres foreldre. Serien handler om å flytte til et nytt sted, og alle forventninger og utfordringer det byr på.
Tas på alvor
– At NRK lager barne-tv også på sørsamisk er veldig betydningsfullt og et stort løft for vårt språk, sier Doris Rensberg, som er språkkonsulent for tv-produksjonen.
Vi finner filmteamet i et lite gult hus på Trones i Namsskogan kommune. En ung familie har latt huset sitt bli filmstudio på dagtid.
Piere Åhren (10) fra Jorm i Sverige og Hilma Dunfjeld Mølnvik (9) fra Snåsa spiller hovedrollene, Laara og Leisa. NRK Sápmi er oppdragsgiver og målgruppen er barn fra fire til åtte år.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Lager sør-samisk barne-tv: F v Piere Åhren, Bjørn Roger Nordfjell, Hilma Dunfjeld Mølnvik, Marja Lisa Thomasson som er skuespillerne vi møter i serien. F v lydtekniker Espen Sandsbråten, regissør Bjørn Tore Hallem, manusforfatter Carl Gunnar Eltervaag og fotograf Dag Rune Johansen.
Foto: Jon-Annar Fordal / NRK- Se også: Facebook-siden til Laara & Leisa
Skulle ikke snakkes
Bjørn Roger Nordfjell spiller pappaen Jåhha. Han snakker selv bare sørsamisk sånn måtelig, men med manus til hjelp går det greit å si replikkene.
– Da jeg var liten var ikke sørsamisk et språk som ble snakket offentlig. Det var et kjøkkenspråk som vi helst ikke skulle bruke når vi var sammen med andre, minnes Nordfjell.
I dag har han egne barn som snakker godt sørsamisk. Mor og far har vært veldig bevisste på at barna skulle lære språket som var i ferd med å gå i glemmeboken.
Da barna var små leide de hus i Snåsa slik at barna kunne gå i den sørsamiske barnehagen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ble det bra? Piere Åhren ser sammen med manusforfatter Carl Gunnar Eltervaag og regissør Bjørn Tore Hallem om siste opptak ble bra.
Foto: Jon-Annar Fordal / NRKSørsamiske nett-bånd
I dag går barna på norskspråklig skole, men har nettundervisning i sørsamisk. Nett og sosiale medier har gitt helt nye muligheter både for språkundervisning og sørsamisk fellesskap.
Facebook-siden til dramaserien Laara & Leisa har omtrent like mange følgere som det er språkaktive barn med sørsamisk bakgrunn.
Hilma har snakket sørsamisk helt fra hun var lita og gått både i samisk barnehage og på skole. Å være skuespiller synes hun er sånn passe morsomt.
– Innimellom er det mye venting og vi må gjøre mange opptak på nytt og på nytt. Det er litt kjedelig, men så er det morsomt og gøy også å få være med. Så det å være skuespiller er litt begge deler, sier Hilma.
Det minste samiske språket
Sørsamisk er det minste av de tre samiske språkene som har status som offisielle språk i Norge.
En som snakker sørsamisk forstår bare enkelte ord på nord-samisk, som er det største samiske språket. Mesteparten av NRKs samiske tilbud er på nord-samisk, men det er også tilbud både på lule- og sør-samisk.
De rundt 800 som regnes som språkaktive på sørsamisk finner vi godt spredt på begge sider av grensa i Midt-Sverige og Midt-Norge. I Norge er Røros, Snåsa og Hattfjelldal sør-samiske språksentre. NRK har et sørsamisk kontor med to ansatte på Snåsa.
Hentes fram
Anført av ivrige foreldre som selv ble hysjet på da de selv var små vokser det fram en ny sørsamisk generasjon som lærer seg språket og begynner å bruke det.
– At små barn kan oppleve og høre språket også på en fjernsynsskjerm eller på et nettbrett vil bety mye, mener Doris Rensberg . Hun har selv også vokst opp i en tid hvor det var «stygt» å snakke sørsamisk.
- Les mer: Dette er de samiske språk
– Ved å høre språket gjennom en slik tv-serie vil små barn oppleve at dette ikke bare er noe som snakkes hjemme eller i barnehagen. De vil etter hvert forstå at de er en del av et større fellesskap og har det sørsamiske som en viktig del av sin identitet og kultur, sier Rensberg.
På UNESCOs truet-liste
Programredaktør Ole Rune Hætta ved NRK Sápmi er ikke i tvil om at det er riktig av dem å også begynne å lage sørsamisk barne-tv.
– Sørsamisk er på UNESCOs liste over «ekstremt truede språk». Så dette arbeidet er veldig viktig, sier Hætta.
På NRK Super er det Mánáid-tv, eller samisk barne-tv, hver dag klokka 17 og når man vil på den populære Super-nettspilleren.
Les mer: Dette er NRK Sápmi
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Marja Lisa Thomasson og lille Elvira venter på neste opptak av dramaserien som vil bli vist på fjernsyn og lagt ut på nett fra og med mandag 10. februar 2014.
Foto: Jon-Annar Fordal / NRKStort spleiselag
En rekke bidragsytere, deriblant Sametinget, er med på å finansiere dramaserien som har et totalt budsjett på rundt tre millioner kroner.
Høgskolen i Nord-Trøndelag skal bruke serien både i sitt tilbud i sør-samisk og i annen undervisning.
Et lite produksjonsselskap, TMM, fra Levanger lager dramaserien. De har tidligere laget tv-serier for NRK Super. De har utviklet ideen i samarbeid med manusforfatter Carl Gunnar Eltervaag, som tidligere jobbet i NRK Sápmi.
Hvorfor først nå?
Regissør Bjørn Tore Hallem sier det ikke er bare enkelt å lage en serie hvor de selv ikke forstår språket som snakkes av skuespillerne.
– Heldigvis har vi hatt med oss Doris Rensberg som språkkonsulent på opptakene. Og både barn og voksne som har bidratt har gjort en flott jobb, skryter Hallem.
Bjørn Roger Nordfjell synes det er et paradoks at sørsamisk barne-tv kommer først nå.
– Det viser hvor lang tid det har tatt storsamfunnet å akseptere språket vårt, sier han.
