Mener trebiter og en massiv solstorm kan bevise når vikingene bosatte seg i Nord-Amerika

Vikingene seilte store avstander i sine ikoniske langskip. Man vet blant annet at de nådde kysten av Nord-Amerika ei god stund før Christofer Columbus.

Men akkurat når europeerne trådte i land, har vært et lite mysterium.

I alle fall helt fram til nå.

Med unik hjelp fra verdensrommet har forskere klart å finne den hittil tidligste datoen for norrøn bosetting i Canada.

Den nye studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Trebiter, årringer og en solstorm

Det er først og fremst tre biter av treverk som har gjort det mulig for forskerne å finne et svar.

Trebitene kommer alle fra ulike trær, og er hugget ut av vikinger bosatt på L'Anse aux Meadows i Newfoundland i Canada. Redskapene som er brukt på treverket, blader av metall, er ytterligere bevis på norrøn aktivitet.

Hittil er dette den eneste, kjente viking-bosetningen i Nord-Amerika. Selv om folk har lett etter andre gårder og hus, forteller professor Dagfinn Skre til forskning.no.

De siste årene har arkeologer tatt i bruk et heller kreativt dateringsverktøy kalt dendrokronologi. Slik finner de årstall basert på telling av årringer.

Men for at forskerne skulle lykkes i akkurat dette tilfellet, ble en solstorm i år 993 helt avgjørende.

29 unike ringer

Bølgen av kosmiske stråler som traff jorden i forbindelse med solstormen i år 993, skal ifølge forskere gjenspeile seg verden over. Dette kan man nemlig se ut fra en økning av radiokarbon i treringer etter fenomenet inntraff.

Karbondatering fungerer ved at levende organismer, som mennesker, trær eller dyr tar til seg karbon mens vi lever. Dette blir en del av veden eller knoklene.

Og ved hjelp av dette mener forskerne at de med nøyaktighet kan regne ut når trebitene fra Canada ble hugget.

Hver og en av bitene hadde 29 vekstringer i treet. En ring for hvert år etter at solstormen skjedde.

Året er 1021

Å finne disse bevisene tillot oss å konkludere med at aktiviteten på Newfoundland fant i sted i år 1021, sier Dr. Margot Kuitems til NBC. Hun er en av forskerne på prosjektet.

Dagfinn Skre har vært med på å fagfellevurdere den nye artikkelen. Han har gått gjennom både fakta og vurderinger fra forskerne før den ble publisert, skriver forskning.no.

– Sagaforskere har ment at Vinlandsbosetningen eksisterte noen få år rundt år 1000. 1021 er litt i ytterkant av det spennet man kan utlede fra sagaene. Men ingen tror at sagaene har fått med seg alle reiser mellom Grønland og Vinland, sier Skre til nettstedet.

Funnet viser ikke bare til den tidligste og mest nøyaktige datoen for aktivitet, men er også et bevis på det som kan ha vært den aller første turen over Atlanterhavet.

Dette gir oss et referansepunkt for å forstå den globale overføringen av kunnskap, varer og genetisk informasjon, forklarer forskerne.

Ukjent omfang

Hvor mange vikingekspedisjoner til Amerika som ble utført, og varigheten av disse oppholdene, er fortsatt ukjent.

Ifølge forskning tyder nåværende data på at oppholdene kan ha vært noe kortvarig. Det betyr at den kulturelle og økologiske arven fra de første europeerne trolig har vært liten.

Men bevis fra L'Anse aux Meadows bekreftet også at vikingene utforsket land lenger sør enn Newfoundland.

Om år 1021 var begynnelsen eller slutten på vikingens tid på Newfoundland vet ikke forskerne, men at de var der er akkurat dette året, er rimelig sannsynlig.