Fant 1200 år gammelt sverd ved E39 i Trøndelag

Arkeologer har avdekket et godt bevart vikingsverd i Heim kommune i Trøndelag.

Vikingsverd i jorda på Vinjeøra

VIKINGSVERD: Arkeolog Astrid Kviseth gravde fram det rundt 1200 år gamle sverdet på Vinjeøra.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

NTNU Vitenskapsmuseet har siden i fjor gjennomført arkeologiske undersøkelser på Vinjeøra i Heim kommune i forbindelse med ny E39. I fjor høst fant de rester av et såkalt dødehus og en dobbel båtgrav i det samme området.

Nylig fant de vikingsverdet som lå i en mannsgrav, på det samme gravfeltet ved Skeiet.

– Sverdet er nærmere en meter langt, og er i ganske god stand. Vi tok det opp i en bit, og det skal bli spennende å få det undersøkt på laboratoriet, sier prosjektleder Raymond Sauvage ved NTNU Vitenskapsmuseet, som leder utgravingene i området.

Vikingsverd i jorda på Vinjeøra

TILHØRTE EN KRIGER: Sverdet var ganske godt bevart, og tilhørte sannsynligvis en kriger i området.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Unik undersøkelse

Arkeologene har gjort mange funn i det store området som nå blir undersøkt før utbyggingen av ny E39 starter.

– Her har vi en unik mulighet til å studere et større areal, med en gård og et tilhørende gravfelt fra vikingtid. Dette er et område vi ellers ikke kunne ha fått undersøkt på samme måte. Det gjør oss i stand til å få ny innsikt og kunnskap om det samfunnet disse folkene levde i, sier Sauvage.

Arkeologene har avdekket flere graver i området. Noen er brukt flere ganger, og i ei har det vært gravrøvere. Men i den spesielle mannsgraven fant de flere interessante gjenstander.

– Her fant vi et våpensett med sverd, øks, spyd og skjoldbule. Det ligger antakelig også andre gjenstander her, som vi ikke har fått opp ennå. Dette tolker vi sånn at graven har tilhørt en kriger, forteller arkeologen.

I vikingtid eller tidlig middelalder var det frie bønder som var krigere. Lovverket tilsa at en bonde også måtte skaffe seg bevæpning.

– Dette var derfor en voksen, fri bonde som eide egen gård, sier Sauvage.

Arkeolog Raymond Sauvage

FORNØYD: Prosjektleder Raymond Sauvage fra NTNU Vitenskapsmuseet er godt fornøyd med undersøkelsene de har gjort på Vinjeøra.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Ei typisk vikingbygd

Han tror ikke det har ligget noe maktsenter i dette området på Vinjeøra.

– Dette var nok ei typisk bygd i vikingtid. Men vi har ofte lite kunnskap om slike samfunn, fordi det er gjort få store undersøkelser. Så det vi har funnet viser hvor utrolig komplekst og spennende et slikt samfunn var, mener han.

I ei grop like ved mannsgraven fant arkeologene to kilo med brente bein, ei skålspenne og petrler lagt ned i et stort treskrin.

– Grava har trolig tilhørt ei kvinne fra tidlig vikingtid som er blitt kremert. Og gravlagt i sin helhet i gropa, forteller han.

Men det er altså det spesielle vikingsverdet som kanskje er det mest spennende funnet til nå.

Astrid Kviseth, arkeolog

SPENNENDE: Arkeolog Astrid Kviseth er overrasket hvor mye metall det fortsatt er igjen i vikingsverdet de fant.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

1200 år gammelt

– Sverdet er helt, med underhjalt, overhjalt og et skjefte. Det skal bli spennende å få det røntgenfotografert for å finne hva som skjuler seg under korrosjonen. Kanskje finner vi dekor, og kanskje er det smidd inn mønster i klingen. Foreløpig antar jeg sverdet er fra år 800-850, altså i vikingtid, sier Raymond Sauvage.

Og selv etter rundt 1200 år i jorda var sverdet fortsatt ganske tungt da det ble hentet opp av jorda.

– Ja, det var overraskende tungt, og det veier sikkert flere kilo. Så det må være mye metall igjen i sverdet. Jeg vil nok tro at det måtte være en sterk person som fikk til å svinge dette rundt, sier arkeolog Astrid Kviseth, som gravde fram sverdet på Vinjeøra.