Fanger kortnebbgåsa med et smell

I 25 år har danske og norske forskere samarbeidet for å få mer informasjon om kortnebbgåsa. Det har blant annet resultert i en felles forvaltningsplan, og et mål om å redusere flokken til om lag 60.000. Nå er forskerne igjen på plass i Trøndelag.

• LES OGSÅ: Vil ha kortnebbgås på menyen
• LES OGSÅ: Internasjonal avtale om gåsa

Setter på halsring

– Vi merker gjessene for å følge deres trekk og for å følge deres overlevelse og hvor mange unger de produserer. Vi setter på en halsring som vi kan se på lang avstand med en kraftig kikkert, forteller professor Jesper Madsen fra universitet i Aarhus i Danmark.

Ivrige danske forskere er på plass i Falstadbukta, og de jobber raskt med 150 kortnebbgås som nettopp er fanget. Gåsa veies, måles og det tas prøver. Et utendørs laboratorium er satt opp i fjærekanten ved Falstadbukta.

– Vi gjør dette i hele området fra Norge og ned til Danmark, Nederland og Belgia. Det har vi gjort i 25 år og vi har nå en fantastisk database som kan fortelle oss om hvordan utviklingen av bestanden har vært. Det har avgjørende betydning for den måten vi kan forvalte gåsa på, sier Madsen til NRK.

– Presise oversikter

Paul Harald Pedersen er viltforvalter hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og deltar i arbeidet med å fange og merke kortnebbgåsa.

– Målet er å skaffe oss presise oversikter over utviklingen av bestanden og hvor gåsa beveger seg. I tillegg ønsker vi å finne presise opplegg for hvor mye gås som kan felles hvert år. Hensikten er å redusere bestanden ned til 60.000, forteller Pedersen.

I flere år har det vært konflikter mellom beitende kortnebbgås på nysådde åkre i Trøndelag. Gåsa lander her på vei mot hekkingen på Svalbard. I flere områder har gåsa nærmest snauspist landbruksarealer , og mange bønder får nå erstatning for beiteskadene.

• LES OGSÅ: Satser på trøndersk gåsejakt
• LES OGSÅ: Farlig å være kortnebbgås

– Et fenomen

– Vi tar også blodprøver av gåsa for å finne ut om de bærer med seg noe som kan være skadelig for oss mennesker. Gåsa er jo en ekstrem art som beveger seg i områder med mennesker og det blir lett konflikter. Her i Trøndelag er det store utfordringer i forhold til landbruket, sier Ingunn Tombre fra Norsk institutt for naturforskning.

Paul Harald Pedersen lar seg lett fascinere av kortnebbgåsa som flyr så langt hvert eneste år.

– Det er jo et fenomen at den flyr fra vårt land og helt opp til Svalbard hvor den hekker. Så flyr den tilbake igjen. Det er fascinere å oppleve dette på nært hold en tidlig morgen her på Ekne, sier viltforvalteren.