– Det er uten tvil positivt det vi ser i dag, sier leder i Nord-Trøndelag Bondelag, Asbjørn Helland.
En undersøkelse gjort av Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Troms i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling, viser at det blir færre melkebønder, men at de er mer fornøyde.
- Hele undersøkelsen kan du finne her: Melkeundersøkelse 2016
Robot gjør hverdagen mer fleksibel
FLEKSIBEL ARBEIDSTID: Leder i Nord-Trøndelag Bondelag, Asbjørn Helland, tror den tekniske utviklingen har mye å si for trivselen i norske fjøs.
Foto: Espen Nilsen Holtan / NRKI en lignende undersøkelse fra 2011 var saken en annen. Da ville under halvparten av nordtrønderske melkebønder valgt samme yrke hvis de hadde sjansen. Nå svarer 67 prosent at de er fornøyde med yrkesvalget. Helland i Nord-Trøndelag Bondelag tror den tekniske utviklingen har mye å si for økningen.
– Melkeroboten har gjort sitt inntog i norske fjøs, og den gjør at du har en mye mer fleksibel arbeidstid. Over 50 prosent av melka i Nord-Trøndelag kommer fra robotfjøs, sier han.
- Les også: Sjekker at kyrne får nyte sommerværet
Ville være der når ungene kom hjem
En av de fornøyde melkebøndene i Nord-Trøndelag er Ingrid Melhus på Andset gård i Inderøy. Hun er enig i at roboten er viktig for trivselen.
– Roboten gir rom for å være mer sammen. En av årsakene til at vi satte inn melkerobot var for å være mer med ungene når de kom hjem fra skole og barnehage, og før de la seg. I det gamle fjøset var det gjerne i det tidsrommet det var fjøstid, sier hun.
TRIVSEL BLANT DYRENE OGSÅ: Ingrid Melhus tror dyrene på Andset gård nyter godt av melkeroboten også.
Foto: Torstein Sørheim Bjørkås / NRKMelhus mener også kyrne nyter godt av teknologien.
– Vi ser at det er roligere i fjøset. Det er ikke noe bråk og kyrne er kontaktsøkende. Det ser ut som de synes det er et greit liv.
- Les også: Framtidas bønder står på krava
Motsatt i Troms
I Sør-Trøndelag ville 64 prosent valgt samme yrke, mens i Møre og Romsdal er tallet noe lavere med 57 prosent. Ser man bare på bøndene med melkerobot øker tallet til 68 prosent.
I Troms ville over 70 prosent ville valgt samme yrke igjen, men i motsetning til de andre fylkene er andelen lavest blant de med robot. Både båsfjøs og løsdriftsfjøs med melkestall scorer høyere enn robotfjøs.
Assisterende landbruksdirektør i Troms, Marianne Vileid Uleberg, vet ikke hvorfor det er slik, men tror det kan være fordi mange fortsatt er i en omleggingsfase.
– Jeg har hørt om flere som har hatt en tung omleggingsperiode, men at det har gått seg til etter hvert. Det skulle jo i så fall ha vært det samme for de andre fylkene også, men det kan hende Troms ligger litt etter, sier Vileid Uleberg.
- Les også: Bøndene frykter at boplikten forsvinner
