Med Boligsparing for ungdom (BSU) kan de mellom 13 og 34 år sette inn opptil 25.000 kroner i året og få opptil 5.000 kroner i skattefradrag.
I 2013 sa 84 prosent av unge mellom 18 og 29 år at de satte inn penger på BSU-konto. I 2015 var andelen falt til 60 prosent. I en undersøkelse YouGov har gjennomført på oppdrag for Nordea, svarer nå 49 prosent i denne aldersgruppen at de brukte ordningen i fjor.
– Jeg synes det er veldig overraskende at så mange ikke utnytter denne gullkantede ordningen. De høye boligprisene gjør det nødvendig for de aller fleste å spare for å kunne realisere boligdrømmen. Samtidig burde skattelettelsen og den gode BSU-renta være gode insentiver for denne typen boligsparing, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea til NTB.
Bjørnetjeneste
Med boligprisveksten mener Reitan trenden burde vært at flere, heller enn færre, sparte penger til bolig. Hun trekker fram foreldrenes bidrag og støtte ved boligkjøp som en mulig årsak til at unge ikke sparer.
– Kanskje er det mange som belager seg på foreldrene fremfor å spare på egen hånd. Det er dumt om foreldrehjelpen er blitt en sovepute for barna, sier Reitan og får full støtte fra
forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 Gruppen.
– Foreldrene bidrar med egenkapital, de setter av barnetrygden og til og med besteforeldre sparer i fond fra barna er små. De kjøper også boligen sammen med barna eller stiller med
sikkerhet. Da ser ikke de unge behovet for å spare selv. Hvorfor leve enkelt og spartansk når mamma og pappa stiller opp uansett, spør han retorisk.
Sparevaner
Gundersen mener resultatet av foreldrehjelpen er at barna ikke trenger å innarbeide vanen med å legge litt penger til side hver måned.
– Men det er en god vane å ha, jeg har aldri møtt noen som angrer på at de har spart, sier Gundersen.
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB har på sin side møtt unge som angrer på at de ikke sparte.
110530 SEP 17
