De fem siste årene har det skjedd en kraftig endring i prevensjonsbruk for unge kvinner. Flere etterspør nå enklere løsninger.
Slipper å huske pillen
Kristine Falck Revdal er en av mange som synes langtidsvirkende prevensjon er den beste løsningen.
Foto: Mette Vollan / NRKKristine Falck Revdal er en av mange unge jenter som har valgt å sette inn det langtidsvirkende prevensjonsmidlet p-stav. Hun har ikke blitt gravid, og slipper og huske på å ta en pille hver dag.
– Jeg gjorde det fordi jeg synes det ble så mye styr med å huske å ta p-pillen hver dag. Så da fant jeg ut at jeg måtte finne en enklere løsning, sier hun.
Den største endringen i forbruket til dagens ungdom, er en sterk økning i bruken av nettopp dette prevensjonsmiddelet. P-staven har hatt en omsetningsøkning med 300 % fra 2012 til 2017. Bruken av hormonspiral har også økt kraftig med en omsetningsøkning på 50 %. Det viser ferske tall fra Apotekforeningen.
Står overfor en utvikling
Folkehelseinstituttet er svært fornøyde med dette, og tror unge kvinner nå står overfor en utvikling hvor de går mer bort i fra å bruke p-piller, og heller går over på såkalte langtidsvirkende prevensjonsmidler.
Kari Furu i folkehelseinstituttet mener det er flere gode fordeler ved langtidsvirkende prevensjon.
Foto: Folkehelseinstituttet– Vi synes dette er positivt. Det er veldig bra at flere tar i bruk sikker prevensjon, og det har også vært ønsket fra helsemyndighetenes side at flere tar i bruk langtidsvirkende prevensjonsmidler som p-stav og hormonspiral, sier seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Kari Furu.
Hun peker på flere fordeler ved bruken av disse prevensjonsmetodene.
– De langtidsvirkende er mer sikre fordi man unngår brukerfeil som for eksempel å glemme å ta en pille. Dessuten inneholder de bare gestagen (journ.anm; gruppe medikamenter med hormoneffekt som ligner progesteron) og ikke østrogen, som ikke gir økt risiko for blodpropp hos friske kvinner, sier Furu.
Helstasjoner tilbyr langtidsvirkende prevensjon
Helsesøster Henny Sæbø fra Helsestasjonen for ungdom i Trondheim forteller om fullbookede lister for innsetting av disse prevensjonsmidlene.
Foto: Mette Vollan / NRKEn av årsakene til det økende forbruket, er helsemyndighetenes innføring av retten for helsesøstre til å forskrive alle typer prevensjonsmidler inkludert p-stav og hormonspiral, og ikke bare p-piller. Helsestasjonen for ungdom i Trondheim starter denne uken med å tilby spiralinnsetting for unge kvinner.
– Vi har allerede fullbooket timene våre flere uker frem i tid, så det er stor pågang allerede. Spesielt det siste året har vi merket stor endring i at flere unge velger disse prevensjonsmidlene, sier helsesøster Henny Sæbø.
En ny GU-stol er satt klar til spiralinnsetting hos Helsestasjonen i Trondheim.
Foto: Mette Vollan / NRKNedgang i aborttall
Hun tror også at mer bruk av langtidsvirkende prevensjon kan fortsette å skyve aborttallene nedover.
– Jeg tror vi kommer til å se enda mer nedgang i aborttallene. Dette er fordi disse er sikrere når det gjelder beskyttelse mot graviditet, forteller Sæbø.
Noen ønsker å fjerne den
Hormonspiral settes inn i livmoren.
Foto: Mette Vollan / NRKP-staven er en fire cm lang plaststav og plasseres inne i underarmen. Spiralen settes i livmoren. P-staven og hormonspiralen varer i tre til fem år. Likevel har også disse legemidlene bivirkninger.
– Det kan oppstå uregelmessighet i forhold til blødningsmønster, som ofte oppstår den første tiden etter man har fått satt inn spiral eller p-stav. Dette kan spesielt oppstå ved innsetting av p-stav, og noen ønsker å få den fjernet på grunn av dette, sier helsesøster Henny Sæbø.