Etterlyser kunnskap om religiøse brudd

Ann-Kristin og Anne Kari var i hver sine menighter i tolv og ni år før de brøt med disse religiøse miljøene.

De hadde begge store problemer med å håndtere det de opplevde av sosial kontroll, krav og forventninger både underveis – og særlig etter bruddet.

– Jeg slet med spiseproblemer, angst og selvmordstanker uten at behandlere klarte å fange det opp, sier Ann-Kristin Bondevik.

Hun og barndomsvenninna Anne Kari Thomassen fortalte nylig sin historie til NRK.

De har begge gått til behandling i flere år, men syntes ikke de møtte folk med god nok kunnskap om hvordan det er å leve med det de kaller religiøs vold og stress.

Må lære opp psykologen

Den frivillige Hjelpekilden har siden oppstarten av organisasjonen i 2012 jobbet for at kompetansen i det offentlige hjelpeapparatet må bli bedre.

Den frivillige organisasjonen gir støtte til folk som har det tøft etter å ha brutt med religiøse miljø. Mellom 400 og 500 personer tar hvert år kontakt. Daglig leder Hilde Langvann hører stadig om folk som har vært til psykolog, men opplever at de må lære opp psykologen i problematikken.

Noen har opplevd å få avslag fra DPS (Distriktpsykiatrisk senter) med begrunnelse i at de har for liten kompetanse.

– Mange har alvorlige traumer. Dette er veldig alvorlig, sier Hilde Langvann.

En undersøkelse viste at 20 prosent av brukerne til Hjelpekilden hadde prøvd å ta sitt eget liv. 68 prosent hadde vurdert å gjøre det.

Slik som Ann-Kristin Bondevik og Anne Kari Thomassen sliter mange med utmattelse, angst, depresjon og traumer.

Hilde Langvann mener kunnskap om hvordan det er å leve i strenge, religiøse miljø bør inn i psykologistudiet.

Eneste tilbud lagt ned

Frem til nå har Hjelpekilden henvist folk til den private institusjonen Modum Bad.

Her har de i 20 år hatt en egen behandlingsgruppe for pasienter med et vanskelig forhold til religion.

Men nå er dette tilbudet lagt ned.

– Det er veldig trist å høre at landets eneste profesjonelle tilbud er borte, sier Hilde Langvann.

Folk som fikk hjelp her ble innlagt i tre måneder, men det har ikke vært aktuelt for nok pasienter.

– Selv om det ikke er aktuelt for nok mennesker å komme hit over en lengre periode, er det likevel mange som sliter. De bør få hjelp, sier direktør Lars Erik Flatø.

Han mener tilbudet har vært for lite kjent utenfor Østlandet. De har heller ikke klart å nå frem til folk fra muslimske miljø.

Det er vanskelig å anslå hvor mange som lever i religiøse miljø som er preget av ubalansert forkynnelse og streng kontroll. Ifølge Hjelpekilden gjelder det minst 40.000 mennesker.

Vil dele kunnskapen

Modum Bad skal nå lage et nytt og bedre tilpasset behandlingstilbud til denne gruppa. I tillegg vil de bruke kompetansen sin på en ny måte. Planen er blant annet å lære opp helsepersonell utenfor den private institusjonen.

– Personer som har brutt med religiøse miljø føler seg ofte veldig annerledes og blir også oppfattet som annerledes. Psykologer trenger hjelp til å bli tryggere i møte med folk som har slike opplevelser, sier psykolog og forsker ved Modum Bad, Kari Halstensen.

Hun tror en del terapeuter går for fort frem uten å utforske hva religion har betydd for pasientene.

Hva religion gjør med mennesker bør bli et folkehelsetiltak som kan motvirke at barn som vokser opp i lukkede religiøse miljø blir isolert fra samfunnet rundt seg.

Hilde Langvann i Hjelpekilden synes det er fint hvis Modum Bad kan spre sin kompetanse til psykologer i det offentlige hjelpeapparatet.

– Det offentlige må på banen. Det er mange som blir arbeidsufør som følge av psykiske belastninger etter brudd med religiøse miljø. Det er samfunnsøkonomisk lurt om hjelpeapparatet er kompetent.

Les saken her:

Vennskapet ble umulig da de som tenåringer ble med i forskjellige kristne menigheter.

Kronerulling

Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere uttalt at dette er en helsepolitisk prioritert oppgave, ifølge Hjelpekilden. De har levert innspill om å få inn religiøse bruddprosesser i en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Dette er nå under vurdering hos departementet.

– Det er viktig at personer som bryter med kontrollerende religiøse miljø får god oppfølging av hjelpeapparatet, skriver statssekretær Inger Klippen i en e-post til NRK.

Hun mener de fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har en viktig rolle i å spre kunnskap i helsetjenesten om dette.

Samtidig som tilbudet ved Modum Bad er borte, har Hjelpekilden mistet prosjektstøtten sin fra 2020. Den frivillige organisasjonen driver nå ved hjelp av kronerulling.

Håpet er at det skal komme støtte gjennom den nye tros- og livssynsloven som er under arbeid.

– Skal tros- og livssynspolitikken i Norge være rettferdig, må vi også sørge for en trygg exit-prosess for religiøse utbrytere, sier Hilde Langvann.

Ann-Kristin Bondevik og Anne Kari Thommasen har i dag et tryggere og bedre liv – og er helt ferdig med kristne menigheter.