Hopp til innhold

– Alle trenger hjelp etter traumatiske ulykker

Margareth Rose Weie fikk aldri den hjelpa hun trengte etter at et trafikkoffer døde i armene hennes for tre år siden. Nå frykter man at mange er i hennes situasjon.

Like etter nyttår 2011 kom Margareth først til ei alvorlig trafikkulykke i Verdal.

Margareth Rose Weie var den første personen som ankom denne dødsulykka i Vinne i Verdal for tre år siden.

Margareth Rose Weie

Weie er i dag delvis ufør med diagnosen posttraumatisk stresslidelse.

Foto: Sigrun Hofstad / NRK
Stein Yttereng

Stein Yttereng er utrykningsleder i Trøndelag brann- og redningstjeneste

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

Det var i går NRK.no fortalte historien om 42-år gamle Margareth Rose Weie fra Røra i Nord-Trøndelag.

For tre år siden var hun den første personen som kom til et ulykkessted, hvor en kvinne i midten av 20-årene omkom i armene hennes.

Sjokkskadd kom Margareth fram til sykehuset, men der var det lite hjelp å få. I dag sliter hun med inntrykkene fra den tragiske hendelsa.

– Jeg føler jeg gjorde noe stort og viktig den dagen, men har måttet forsake mye i mitt eget liv. Det er bittert å tenke på at traumene i ettertid kunne vært mindre, om oppfølging og rutiner hadde vært bedre, sier Margareth Rose Weie til NRK.no.

Kan være store mørketall

Etter at hun sto fram med sin historie søndag, har Weie mottatt meldinger og støtterklæringer fra hele landet.

Hun har fått kontakt med mennesker som har opplevd lik behandling i lignende situasjoner.

Mørketallene for denne gruppen er store, og nødetatene i Trøndelag innrømmer at de ikke har noen rutiner på akutt krisehåndtering og oppfølging av personer som havner i slike situasjoner.

– Alle har behov for oppfølging

Stein Yttereng er utrykningsleder i Trøndelag brann- og redningstjeneste. Hans oppgave er blant annet å ha oversikt over skadestedet ved ulykker.

Han sier alle som har vært på stedet kan ha behov for oppfølgning.

– Alle som havner på et skadested, av ulike årsaker, kan oppleve traumatiske ting. Det gjelder også de som ikke er direkte rammet i selve ulykken, sier han til NRK.

Yttereng har ofte tatt hånd om mennesker som Margareth, og han er enig i at det burde ha vært et bedre støtteapparat for slike.

– Hun er absolutt inne på noe. Kanskje kunne det vært et nummer man kan ringe, slik at man får hjelp til å rydde opp i tankene som svirrer. Alle som sliter med tanker rundt ei slik type ulykke, bør ha hjelp, sier utrykningslederen.

Håper dette kan hjelpe andre

Weie tror situasjonen hadde vært bedre dersom noen hadde grepet inn i etterkant.

– Vi burde vært tatt hånd om umiddelbart. Jeg skjønner at det krever ressurser, men jeg tror kanskje det vil spare samfunnet på sikt. Hadde dette vært ei bussulykke med flere involverte, så hadde det vært oppretta et kriseteam, sier Weie.

Hun mener det ikke må gjøres forskjell på dødsulykker. Nå er hun glad for at det er flere som tar kontakt, og håper saken kan hjelpe.

– Dette handler jo ikke bare om meg, men om å hjelpe andre i lignende situasjoner, sier hun.