– Vi etterforsker hvert eneste plutselige barnedødsfall

– Når et barn dør plutselig skal én rettsmedisiner og én politifaglig person være på dødsstedet innen 48 timer.

Det sier professor i rettsmedisin Torleiv Ole Rognum om ordningen Folkehelseinstituttets divisjon for rettsmedisin har praktisert siden 2010.

– Dette gjelder uansett hvor i landet barnet dør.

I Tromsø, Trondheim, Bergen Stavanger og Oslo står rettsmedisinere og folk med politifaglig bakgrunn klare til å rykke ut.

– Vi tilbyr en rask obduksjon av barnet og en dødsstedsundersøkelse.

Nekter straffskyld

Onsdag ble en 29 år gammel mann pågrepet og siktet etter at hans ett år gamle gutt ble funnet død i hjemmet sitt i Vanvikan i Nord-Trøndelag.

– Mannen er nå siktet etter straffelovens § 229 for legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter. Det har bakgrunn i at det er snakk om vold mot et forsvarsløst barn, fortalte politiadvokat Silje Valstad under en pressekonferanse etter pågripelsen.

Mannens forsvarer opplyser til VG at 29-åringen har forklart at han ikke har gjort noe straffbart, og at han nekter straffskyld.

Ett barnedrap oppdaget i 2012

De siste årene har både helse- og politimyndighetene viet stor oppmerksomhet omkring plutselig og uventet barnedød. Fra 1. juli 2011 fikk politiet instruks om å etterforske alle plutselige dødsfall hos barn under 18 år.

– Det siste året vi har fullstendige tall for er 2012. Da registrerte vi 38 tilfeller av plutselig og uventede dødsfall for barn 0–4 år.

– Ett av disse dødsfallene var drap. 12 var akutt sykdom. To dødsfall var rene ulykker og ett dødsfall skyldes omsorgssvikt, sier Torleiv Ole Rognum.

Fordi dette er små tall vil tallene variere kraftig fra år til år. Men en viktig trend er at rettsmedisinerne sliter med å finne ut årsaken til halvpartene av alle plutselige dødsfall hos barn.

Oppklarer halvparten av sakene

Halvparten av de 38 barnedødsfallene var helt uforklarlige. De blir derfor diagnostisert som krybbedød, eller SIDS (Sudden Infant Death Syndrom), forklarer Rognum.

– Internasjonalt er det ikke lov å bruke diagnosen krybbedød før man har sett dødsstedet.

– Det må heller ikke være noe i barnets medisinske historie som forklarer dødsfallet.

– Obduksjonen må dessuten være negativ, dvs. at den ikke angir noen klar dødsårsak.

Bruker mye ressurser

Folkehelseinstituttets avdeling for rettsmedisin bruker mye ressurser på slike undersøkelser. Mikrobiologi, genetikk og radiologi tas i bruk.

– Dette sier noe om hvor høyt samfunnet vårt prioriterer å beskytte barna mot overgrep.

Unngå folkesnakk

Like viktig som å avsløre lovbrudd ved plutselige barnedødsfall er det ifølge Torleiv Ole Rognum å frita foreldre som har mistet sitt barn for mistanke når de ikke kan klandres for dødsfallet.

– Det er viktig at vår undersøkelse er en helt alminnelig ordning, sier Rognum.

– Slik unngår vi unødvendig folkesnakk. På denne måten kaster det at vi er til stede ingen bestemt mistanke mot familier som opplever en slik tragedie.

Han peker også på at det er svært viktig for familier som rammes å slutte å gruble over hva som førte til at barnet deres døde.