Barnehjemmet er bygd opp igjen og barna leker og ler i bakgrunnen når vi snakker med trønderen Erlend Johannesen på telefon fra den filippinske byen Tacloban.
Ett år har gått siden Johannesen og barna klamret seg fast på et tak, mens gjenstander og trær ble kastet rundt dem i 300 km/t.
– Vi var her 10 år før tyfonen og vi kommer til å være her 10, 20, 30, 40 år etter tyfonen. Vi har fokus på gatebarna, sier Erlend Johannesen i Streetlight.
Foto: Erland Knutsen / NRK– Vi skal markere dagen med å være sammen. Vi skal minnes fotballspillerne på laget vårt som ikke kommer på trening igjen. Vi skal ha det bra sammen, høre på god musikk, tenne lys og se på bilder, sier Johannesen.
- Les: – Et under at vi lever
- Les:
«Skal vi være lei oss eller glade?»
Barnehjemmet som Streetlight hadde bygget opp i Tacloban ble jevnet med jorden og bare grunnmuren sto igjen etter at «Haiyan» hadde rast fra seg.
Barna ble evakuert og oppholdt seg ved et barnehjem i provinsen Davao i seks måneder.
Flere tusen mennesker mistet livet.
– Ei jente som var hos oss hadde en mor, far og en søster som ikke klarte seg. Hun har hatt et tøft år, men folk er her for henne, sier Johanessen.
Erlend forteller at barna vet at det nå er ett år siden, og at de lurer på hvordan de skal markere dette.
– Barna spurte om vi skal være glade eller lei oss. Det er vanskelig. Vi skal minnes de vi har mistet, men vi skal også feire livet og at vi berget, sier han.
– Å være en del av noe så vakkert i noe så elendig
Erlend sier det er mye han ikke husker når han tenker tilbake på den vanskelige tiden.
– Det er veldig rart. Det virker veldig fjernt og mye av det husker jeg ikke. Jeg husker godt selve tyfonen, da vi lå på taket og uka etterpå. Men at jeg kom ut av Tacloban og hjem til Norge husker jeg nesten ingenting av. Det føles som om det som skjedde var noe jeg så på film.
Det at mennesker ofret alt for hverandre og for fellesskapet og sto sammen og jobbet sammen i en ekstrem situasjon, gjorde inntrykk på trønderen.
– Det å være en del av noe så vakkert i noe så elendig er noe av det sterkeste jeg har opplevd.
Planer om enda et barnehjem
Barnehjemmet, klinikken og studiosenteret er bygget opp igjen og Johannesen skryter av all hjelpen de har fått.
– Vi er tilbake takket være god hjelp. Vi har fått god hjelp fra filippinske myndigheter og fra traumeeksperter fra Canada. Jeg er så takknemlig for all støtten fra hele verden. Det er så mye gode folk der ute.
Han forteller at de nå planlegger å bygge nok et barnehjem.
– Vi vil bygge et barnehjem lenger nord, med skolesenter og fotballbane. Første spadetak blir forhåpentligvis tatt i neste uke, sier Johannesen.
– Folk er redde
Tusenvis av mennesker bor i telt i området.
– Når du går inn der får du lyst til å grine. De våkner våte når det regner, og når det er sol er det grusomt og teltene mugner.
Erlend forteller at det er tyfonsesong nå og at folk er redde.
– Du følger litt ekstra med på været. Det er en redd stemning i byen når det kommer en tyfon. Vi har en diger tyfon i Filippinene hvert år. Spørsmålet er hvem som er uheldig og får den og hvem som slipper unna.
