Mangfoldet av arter i norsk fjord vekker oppsikt

– Dette er sannsynligvis det mest artsrike fjordsystemet i landet.

Det sier seniorrådgiver for Trøndelag vannregion, Bendik Eithun Halgunset.

Han har vært med på å arbeide fram en oversikt over hva som rører seg av liv i Trondheimsfjorden.

– Hovedinntrykket er at miljøtilstanden i fjorden er god flere steder, men det er også store usikkerheter og punkter som bekymrer oss sterkt.

Fagfolkene er langt fra å kjenne alt som rører seg i fjorden godt nok.

Nå er det utarbeidet en kunnskapssammenstilling om miljøtilstanden i fjorden.

Spektakulære korallrev

Trondheimsfjorden er lang med sine 130 kilometer i utstrekning. Den er også dyp, grunn, kronglete, smal og vid.

Den har stor variasjon og er mangfoldig, men også på et vis litt mystisk.

Fjorden er knyttet sammen med havet utenfor, mellom Agdenes i Orkland og Hasselvika i Indre Fosen.

Her er fjorden hele 617 meter dyp.

Dette området er kjent for å ha en del sjeldne dypvannsfisker som håkjerring og ulike skater.

– Det er kartlagt og registrert 150 forskjellige typer fisk i fjorden. Men mange av dem vet vi lite om, sier Halgunset.

I Trondheimsfjorden er det flere sjeldne kaldtvannskorallrev, blant annet utenfor Stadsbygd, Tautra, og ved Skarnsundet.

Disse tre verneområdene er i hovedsak fredet på grunn av store og rike korallforekomster.

Forskerne har funnet ut at verdens grunneste kaldtvannskorallrev befinner seg i fjorden.

– Mange nye oppdagelser ligger fortsatt foran oss. Vi har så vidt begynt å skrape på overflaten og mye gjenstår. Denne typen kartlegging tar tid og er relativt kostbar, men er veldig viktig, sier Johanna Järnegren, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Trues av fiskeredskaper

Hun viser til at koraller i norske farvann vokser langsomt og blir gamle.

– Fordi våre koraller lever hvor det er dypt, mørkt og kaldt og med sterke strømmer, er det utfordrende å studere dem i deres naturlige leveområder.

Noen rev i Norge er nesten 9000 år gamle, og et korallindivid kan være mange tusen år gammelt.

Sjøtre kan bli mange hundre år. Risengrynskorall og sjøbusk blir over 100 år.

– Dette gjør korallene veldig sårbare for forstyrrelser, og det tar lang tid for dem å reetablere seg dersom de blir ødelagt, sier Järnegren.

Moderne undervannsteknologi har gjort det lettere for forskerne å studere korallrevene med minimal forstyrrelse av dem.

Men fiske kan ødelegge for den sjeldne naturtypen.

Den største trusselen mot koraller regnes for å være fiskeri med bunnredskaper, spesielt bunntråling, altså fysisk skade på revene.

– Bunntråling er ikke tillatt i de marine verneområdene. Men også konvensjonelt fiske med pilk, jukse, langline og garn kan skade korallene da redskapene kan knuse eller feste seg i og ødelegge korallstrukturer, sier Järnegren.

Havforsuring og temperaturøkning er også trusler mot korallrevene i en mer global skala.

Noe bekymrer

Trøndelag fylkeskommune ønsker nå et treårig overvåkningsprogram av fjorden.

Dette i samarbeid med Statsforvalteren i Trøndelag, Steinkjer kommune og Trondheim kommune.

Den første rapporten er startskuddet for et langsiktig forvaltningssamarbeid for å ivareta naturverdiene i fjorden.

– Noe av det vi har funnet bekymrer oss. Vi ser for eksempel at det er stor nedgang i en del typer sjøfugl, og at det over lang tid er blitt mindre sjøørret. Vi ser også store endringer i bestanden av andre arter som torsk og maneter. Vi er usikre på hva dette skyldes, sier seniorrådgiver Halgunset.

Langvarig overvåking av flere overvintrende sjøfuglarter viser at bestanden i fjorden nå bare er rundt 20 prosent av det den var da tellingene startet rundt 1980.

Forskerne vil finne ut om endringene har sammenheng med klimaendringer, forurensning, arealbruk og arealendringer, fiske og lignende.

– Det er gjort mange kartlegginger av enkelte bestanddeler i fjorden. Men å se på hele fjorden som et system, er ikke gjort tidligere. Kunnskapsbehovet er stort, sier Halgunset.

Mens for eksempel Oslofjorden er i krise, er det fortsatt veldig mye liv i Trondheimsfjorden.

Halgunset mener de to fjordene ikke kan sammenlignes.

– Men det vi ser her også er at det er store endringer på gang. Vi ser noen utviklingstrekk. Men vi blir sittende igjen med veldig mange spørsmål. Dette handler om å skaffe seg et godt grunnlag for å vite hvordan vi skal forvalte fjorden best mulig i framtida, sier Halgunset.

– Det er også av største betydning å starte opp langtidsovervåking av noen utvalgte korallrev og korallskoger. Trondheimsfjorden har kvaliteter som gjør den til et unikt sted for korallforskning i verdenssammenheng, og her er det mulig å oppnå den kunnskapen som trengs, sier Järnegren.