Frykter tøffere tider på merdkanten

Det viser ei fersk meningsmåling Norstat har gjort for NRK.

– Jeg frykter ikke for jobben min, men jeg tror det nå bremser opp særlig i leverandørindustrien. Jeg har mange bekjente der, som nå frykter mindre kommende ordrer.

Det sier Brynjar Forseth, skiftleder i Salmar på Frøya.

25-åringen har i likhet med mange andre unge satset på jobb i næringa, og har tatt master i havbruk.

– Vi fikk jo høre at det var dette som skulle ta over etter oljen. Laksen er jo en bærekraftig proteinkilde som det er viktig å satse på.

Størst motstand på Frøya

I ei meningsmåling blant velgerne i ni store havbrukskommuner her i landet, sier de fleste nei til grunnrenteskatten.

Motstanden er klart størst på Frøya, der 81 prosent svarer at de er mot regjeringas forslag til grunnrenteskatt på havbruk.

I Austevoll er 67 prosent av de spurte mot skatten, og i Nærøysund er tallet 61 prosent.

– Dette overrasker meg ikke i hele tatt.

Det sier ordfører Kristin Strømskag (H) på Frøya.

Dette er ei svær næring i kommunen, og ifølge Strømskag er de fleste tilknyttet havbruksnæringen på en eller annen måte.

– Når det går bra for noen, går det bra for alle. Det går bra for hotellene, det går bra for butikkene, det går bra for bygg og anlegg. Og så har vi en videregående skole rettet mot den blå næringa, som ungdommene ser for seg ei fremtid i. Dette vil vi ivareta.

Ap og Sp går på en smell

Selv om de fleste er mot lakseskatt i havbrukskommunene, så er et knapt flertall for «lakseskatt» både i Hammerfest og Senja.

Samlet for de ni kommunene er 47 prosent mot skatten, 31 prosent for og 22 prosent svarer at de er usikker.

Men regjeringspartiene får svi i målinga.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har størst tilbakegang i havbrukskommunene, mens Høyre og Fremskrittspartiet gjør det sterkt.

– Norstats måling viser med all tydelighet at den nasjonale trenden også gjelder for havbrukskommunene, sier Mads Motrøen, ansvarlig for politiske målinger.

– Det skal likevel sies at bevegelsene fra regjeringspartiene og til opposisjonen er enda større i disse kommunene enn på nasjonalt plan. Ap og Sp mister prosentvis flere velgere her enn på nasjonalt plan, legger han til.

– Jeg tror dette illustrerer mye av mediedekningen av saken. Den er kompleks, og det har vært mange negative oppslag om grunnrenteskatten.

Det sier Terje Wikstrøm, (Ap) ordfører i Hammerfest.

Han tror likevel ikke denne ene saken skaper store omveltninger i lokalvalget.

– Det er en usikkerhet i folket, og velgermassen flytter seg. Vi i Arbeiderpartiet må være etterrettelig på at det politiske bildet har forandret seg de siste årene. Men vi skal være offensive, og satse på å ta Hammerfest videre i den neste fireårsperioden.

Har gitt mye uro

Også på Smøla ble det mye uro i starten, men samtidig er det forståelse for at mer av inntektene kommer til kommunen.

– Havbruket er ei stor næring på Smøla, og «lakseskatten» rammer mange. Men slik forslaget er nå, med et bunnfradrag på 70 millioner og at formuesskatt på investeringer ble fjernet, så føler jeg ting har roet seg.

Det sier Svein Roksvåg, ordfører (Sp) på Smøla.

I Austevoll oppleves forslaget til grunnrenteskatt som et angrep på ei viktig næring.

– Mange jobber der selv, eller kjenner noen som jobber innenfor dette feltet. Derfor er motstanden stor, sier Høyre-ordfører Morten Storebø.

Bør betale mer

Meningsmålingen viser tydelig at de fleste mener havbruksnæringen må betale mer i skatt enn den gjør i dag.

Ved merdkanten utenfor Frøya er skiftleder Brynjar Forseth fortsatt optimistisk.

– Dette er fremtida mi, og jeg håper partene går sammen om å finne gode løsninger.

– Synes du oppdretterne også bør bidra mer til fellesskapet?

– Jo, de må bidra. Men det er forskjell på å melke kua og å slakte den.