Erotikkbutikkene inntar bygda

På Gol i Hallingdal har Kristin Gabrielsen nettopp hatt 10-års jubileum for butikken Dildodama. Tettstedet Gol har bare 2900 innbyggere, men likevel selger de sexleketøy som varmt hvetebrød.

Den daglige lederen har så store ambisjoner for fremtiden at det i juni ble åpnet en ny butikk i Fagernes, som er et enda mindre tettsted. Butikken selger også varer over internett, men mesteparten av salget går over disk i selve butikken.

– Mange tror at det er motsatt, men om lag 75 prosent av omsetningen vår skjer i butikken. Vi kunne ha drevet lønnsomt selv uten nettbutikken vår, sier Gabrielsen til NRK.

Internettgenerasjonen

Kristin Gabrielsen sier hun hadde flere runder med seg selv før hun startet butikken i 2004 . Årsaken er at holdningene til butikker som solgte erotiske artikler var annerledes da . Hun takker internett, skolen og helsetjenesten for at folk har blitt mer liberale.

– Internettgenerasjonen som kommer nå har et helt annet forhold til erotikk enn de som levde uten internett, sier Gabrielsen.

Les også: Sex til stryk

Bente Træen er professor for Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun begynte å forske på nordmenns seksualvaner i 1988, og mener fenomenet med erotikkbutikker i lokalmiljø er en trend som begynte allerede på 90-tallet.

– På 70-tallet måtte du oppsøke snuskete, mørke lokaler i kjelleren i Oslos bakgater for å få tak i sexhjelpemidler. Nå er det til og med en på Karl Johan, og det er for meg et godt bilde på hva den norske middelklassen aksepterer å ha i sin nærhet, sier Træen.

Kulturforskjell

I Bjørnevatn, ti kilometer utenfor Kirkenes, åpnet i år Finnmarks første erotikkbutikk, og på Steinkjer har Susanne van der Weÿ drevet Madam Mims i over fire år.

– Jeg kommer fra Nederland og der har det vært erotikkbutikker så lenge jeg kan huske. Bare i Haag er det minst 10–15 butikker, så jeg har på en måte vokst opp med det, sier Weÿ til NRK.

Hun mener Norge har en litt annerledes kultur, og at nordmenn først nylig har begynt å gå til slike butikker.

– Folk er litt mer sjenerte her, men jeg tror det er i ferd med å forandre seg, sier Weÿ.

Aksept for seksuelt mangfold

Bente Træen mener det har skjedd en enorm utvikling på graden av aksept for ulike seksuelle uttrykk de siste ti årene, og hun mener nordmenn aksepterer større grad av seksuelt mangfold nå enn tidligere. Hun tror ikke det hadde vært mulig å drive en slik butikk på bygda for 15 år siden.

– Vi lever i det som blir kalt den sosiale kompetansens tidsalder. Dette vil si at det i vestlig kultur nå ligger et krav på individet i parforhold, om at du skal utvikle seksualiteten din på en fornyende og variert måte. Dette er en ganske ny utvikling, sier Træen.

Dette kravet er kanskje en byrde for mange, mener hun, men forskning viser også at godt seksualliv har en sterk sammenheng med trivsel i livet og med partneren.

Les også: – Følte meg som en 80-åring

Trege trøndere

Blant butikkhyllene hos Madam Mims i Steinkjer er det ikke så folksomt denne formiddagen, og Susanne van der Weÿ har en klar oppfordring til trønderne:

– Folk i Trøndelag er enda litt for opptatt av hva naboen mener. Jeg tror likevel naboen har vært innom, så jeg synes ikke de skal være bekymret, sier van der Weÿ, daglig leder for Madam Mims.