I forrige uke ble det kjent at Norge får et nasjonalt senter for alzheimer-forskning. Endelig, jublet nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser.
Denne uka kom nok en nyhet de gleder seg over: Ensliges landsforbund donerer hele formuen sin for at Moser og Moser skal finne ut av den lunefulle sykdommen.
Det er nemlig straks slutt for forbundet som har jobbet for singles rettigheter i 63 år.
Enslige ble diskriminert
Formuen består av 23 millioner kroner og et rekkehus verdt fem millioner kroner – som ikke kan selges ennå.
En av hovedårsakene til nedleggelsen er at medlemmene stadig er blitt eldre.
– Folk definerer seg ikke som enslige før de er i 50-60-åra. I forbundet har vi ikke rekruttert yngre medlemmer. Og mange av de eldre medlemmene har falt fra, sier styreleder i avviklingskomiteen til Ensliges landsforbund, Marie Synnes.
BESTE FORMÅL: Ifølge Marie Synnes og Ensliges landsforbund finnes det ikke noe viktigere å donere penger til enn alzheimer-forskning.
Foto: Kirsti Kringstad / NRKBolignøden blant enslige nordmenn førte til etableringen av forbundet i 1957. Det var vanskelig, for mange umulig, å kjøpe et sted å bo. Mange enslige levde i kummerlige kår, og de møtte lite forståelse og respekt fra myndigheter og banker, ifølge Synnes.
Det er ikke grunnlag for drift av forbundet lenger. Medlemsmassen dør ut – til tross for at antallet single i Norge ser ut til å øke.
De siste årene er vi blitt flere og flere som bor alene.
Viktige årsaker er at befolkningen vokser, og at vi stadig blir eldre. Det er særlig de over 67 år som bor for seg selv, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Synnes mener at enslige litt for ofte blir stemoderlig behandlet den dag i dag.
– Det er fortsatt problemer for yngre, som bare har én inntekt, å komme seg inn på boligmarkedet. I samfunnet vårt er det veldig fokus på barnefamilier – de er det veldig politisk korrekt å snakke om. Det er ikke så vanlig å snakke som enslige som gruppe.
Da Ensliges landsforbund nylig besluttet å legge ned, var det enkelt for Synnes og resten av styret å avgjøre hvem som skal få millionene de har på bok.
152 millioner med alzheimer i 2050
– Med en økende eldre befolkning, er også alzheimer et økende problem, sier styrelederen.
Hun er glad for at vi stadig snakker mer om alzheimer. Men hun mener at ett tema er underkommunisert: Hvor ille det er når sykdommen rammer en enslig, en som bor alene.
– Det er nære pårørende som er talerøret til den som er syk, sier hun.
GJØR DET MULIG Å SATSE: Pengene som Ensliges landsforbund har donert skal stå i fond. – Slike permanente gaver gjør det mulig å satse langsiktig, sier May-Britt Moser.
Foto: Kirsti Kringstad / NRKI dag lever om lag 80.000 nordmenn med Alzheimers sykdom, på verdensbasis 52 millioner.
Eksperter mener at rundt 152 millioner mennesker verden over vil være rammet om 30 år – hvis vi ikke finner en kur før det.
Og denne kuren skal nobelprisvinnerne Moser og Moser for alvor begynne å jobbe mot, ved det nye nasjonale senteret for alzheimer-forskning.
Moser kjenner på «et godt press»
1. oktober åpner K.G. Jebsen-senter for Alzheimers sykdom i Trondheim. May-Britt og Edvard Moser skal være henholdsvis nestleder og leder.
VET HVOR: May-Britt og Edvard Moser vet hvor de skal lete for å finne ut hvorfor Alzheimers sykdom starter å utvikle seg, nemlig i hjernestrukturen entorhinal cortex. Området er på undersiden av hjernen, innenfor tinninglappene.
Foto: Kirsti Kringstad / NRKStyret i Ensliges landsforbund var i forrige uke på besøk hos nobelprisvinnerne på Kavli-instituttet, for å markere at de gir bort formuen sin.
May-Britt Moser mener pengegaver som dette skaper et godt press.
– Nå er vi på en måte presset ut i et ukjent landskap. Vi nærmer oss mennesket og den syke hjernen. Det hadde vi nok ikke gjort i så stor grad, om vi ikke hadde fått midler som dette. Alle midler følges av et ansvar.
Koblingen mellom det å være enslig og å få alzheimer, får henne til å engasjere seg.
– Det er ille nok for dem som har et stort nettverk, som har folk som kan ta vare på dem, å oppleve å bli svekket.
