NRK Meny
Normal

Enker krever erstatning fra staten

Oslo tingrett skal de neste tre dagene se på sammenhengen mellom arbeidsmiljøet og kreftforekomstene ved de tidligere Rosenborg-laboratoriene ved NTNU.

Laboratorium på Rosenborg, NTNU.

Enkenes ektemenn jobbet ved NTNUs laboratorier på Rosenborg.

Foto: NRK

To enker etter menn som arbeidet ved laboratoriene har saksøkt staten, skriver Universitetsavisa. De to mennene døde av kreft i 2006 og 2007.

Første rettssak

Det er første gang arbeidsmiljøet på Rosenborg behandles i retten. Åtte andre tilfeller har endt i forlik.

Kreftalarmen gikk på NTNU allerede i 1997. Da døde tre personer av hematologisk kreft, og staten gikk i 1999 med på et hemmelig forlik med de etterlatte.

Senere ble det inngått ytterligere fem forlik, og erstatningene har variert fra mellom en halv million til 13 millioner kroner.

Advokat Steinar Winther-Christensen har representert 11 av saksøkerne i Rosenborg-saken. Advokaten mener denne saken er spesiell.

– Vi har reist saken fordi vi mener det er grunnlag for erstatningsansvar til de etterlatte, sier han til Universitetsavisa.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Vil påvise sammenheng

Laboratorium på Rosenborg, NTNU.

Enkene mener de to mennene ble utsatt for noe i laboratoriene som senere førte til kreft.

Foto: NRK

Winther-Christiansen bygger saken på at de to mennene er blitt eksponert av et eller annet slag ved laboratoriene som førte til at de fikk kreft og senere døde.

– Spørsmålet er, hvilke krav til årsakssammenheng kan stilles i et slikt tilfelle, spør Winther-Christensen, som torsdag får støtte fra epidemiologisk ekspertise i Oslo tingrett.

Lars Vatten

Lars Vatten skal vitne i rettssaken i Oslo tingrett.

Foto: NTNU

Epidemiologen Lars Vatten og arbeidsmedisinforskeren Bjørn Hilt fra NTNUs Institutt for Samfunnsmedisin skal forklare seg.

Det samme skal professor Petter Kristensen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, og Tom Kristian Grimsrud, som er lege og forsker ved Kreftregisteret.

– Nytt lys på saken

Lars Vatten mener en epidemiologisk tilnærmingsmåte kan bringe nytt lys over dokumentasjonen, som tidligere har hatt et toksikologisk fokus.

– Der toksikologene er opptatt av hvilke skadelige stoffer som kan ha ført til kreft, vil epidemiologene forsøke å finne ut om opphopningen av syke som har vært ved Rosenborg-laboratoriene er en tilfeldighet eller ikke, sier han til avisa.

De etterlatte enkene vil ha krav på erstatning hvis ekspertene klarer å bevise sammenhengen mellom arbeidsmiljøet og kreftforekomsten.

– Ikke store beløp

Advokat Steinar Winther-Christiansen avviser at det er snakk om store erstaningsbeløp.

– Partene er enige om summene. De varierer fra én million til hver av de etterlatte, i tillegg til noen hundre tusen kroner til barna til den ene, opplyser han.

Kine E. Steinsvik hos Regjeringsadvokaten fører saken på vegne av Staten, og hun avviser at det er grunnlag for erstatning i denne saken.

Avviser sammenheng

– Fordi det ikke kan gjøres gjeldende en årsakssammenheng mellom de to personenes eksponering og dødsårsaken, sier hun til avisa.

Steinsvik mener denne saken ikke kan sammenlignes med de åtte andre sakene som har endt med forlik.

– Ersdalutvalgets rapport fra 2007 viste at det ikke var påvist ”sikker sammenheng” mellom laboratoriearbeidet ved Rosenborg og de krefttilfellene som har forekommet. Utvalget anbefalte den gang at ingen flere forlik ble inngått “før eventuell årsakssammenheng er ytterligere utredet”, forteller hun.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.