– Det er et stort problem at kreft ofte diagnostiseres på et så sent stadium at pasienten ikke kan bli kurert, og med lungekreft er en tidlig diagnose ekstra viktig. Det sier Oluf Dimitri Røe, professor ved NTNU og overlege ved Sykehuset Levanger.
Røe har forsket på tidlig diagnostisering av lungekreft siden 2013, de siste årene også sammen med Olav Toai Duc Nguyen, doktorgradsstipendiat ved NTNU og overlege ved Sykehuset Levanger.
Nå kan de to stå foran et internasjonalt gjennombrudd i kreftforskningen. Trønderne har nemlig identifisert noen molekyler i blodet som kan forutsi lungekreftrisiko på et tidlig stadium.
I dag kom nyhetene om gjennombruddet i kreftforskningen i en Nasjonal forsknings- og innovasjonsrapport.
Lungekreft kan kureres
– Hvis svulsten er mindre enn to centimeter kan nær 90 prosent bli kurert, men hvis den er større enn det er sjansen betydelig mindre, forteller Røe.
Lungekreft er den største årsaken til kreftdød globalt, og mer enn 1,8 millioner mennesker får diagnosen hvert år.
I Norge gikk 30 000 leveår tapt i 2012 på grunn av lungekreft, det er like mange som av brystkreft, tykktarmskreft og prostatakreft til sammen.
– Vi har undersøkt tusenvis av blodprøver og vi har sammenlignet gruppen som fikk kreft på et senere tidspunkt med dem som ikke fikk det. Vi har funnet tegn til lovende markører i alle de tre molekylgruppene vi har undersøkt, forteller Røe.
Viser kreft før svulsten er synlig
Forskerne håper å få validert og publisert disse funnene i løpet av våren 2020.
Røe sier til NRK at de skal gjennomføre en ny studie for å få bekreftet det som kan være et gjennombrudd i forskningen på lungekreft. Denne studiene er ferdig om et par år.
Forskninga kan få stor betydning for alle som har en risiko for å få lungekreft. En blodprøve kan avdekke om en svulst er under utvikling på et tidlig stadium.
– Ved hjelp av en blodprøve kan vi se om en person i risikogruppen har disse markørene i blodet. Det vil være på et tidlig tidspunkt hvor det ennå ikke er mulig å se en svulst på et CT-bilde. Blodprøven kan bidra til å plukke ut dem med ekte risiko for å utvikle lungekreft. Det gjør at vi kan følge opp vedkommende tett og få en diagnose på et tidlig tidspunkt, sier Røe.
Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) har vært avgjørende for forskningen som nå har gitt et kreftgjennombrudd.
Foto: NRKHelseundersøkelse avgjørende
Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) har vært avgjørende for forskningsprosjektet. Forskerne har hatt tilgang på 80.000 blodprøver og data helt tilbake fra 1980-tallet. De har hatt mulighet til å sammenligne resultatene til dem som senere utvikler lungekreft.
– Det enorme materialet til HUNT har gitt oss et unikt utgangspunkt. Vi har koblet data og materiale derfra med kreftregisteret, og i tillegg har vi klinisk informasjon om hver enkelt som har avgitt prøvene, forteller Røe.
Helseundersøkelsene er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Til sammen har 120 000 personer samtykket til at deres helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter.
– Det er som en gullgruve. Spesielt i dag med den genteknologien og molekylær teknologien som finnes. Det gjelder ikke bare kreft, men for alle sykdommer, sier Røe.
Utredet metode for lungekreftrisiko
Data fra HUNT har allerede ført til kalkulatoren Earlyscreen– en utredningsmetode for lungekreftrisiko som Røe har utviklet sammen med en internasjonal forskningsgruppe.
– Vi brukte dataene til å finne risikofaktorer for å utvikle lungekreft og endte opp med sju faktorer som kan forutsi lungekreftrisiko de kommende seks eller seksten årene for røykere eller tidligere røykere, sier Røe.
I arbeidet med kalkulatoren fant forskerne også fem lungekreftrisikogener ved hjelp av genanalyser fra HUNT.
– Dette vil gjøre kalkulatoren enda mer presis i å finne de som har absolutt høyest risiko. Nå venter vi på validering av denne og så håper vi den kan inngå i et pilotprosjekt i løpet av et par år, sier Røe.
Internasjonal interesse
Flere større aktører fått med seg gjennombruddet som kan være på trappene.
–Vi får en del spørsmål fra for eksempel legemiddelfirmaer som lurer på hvor lenge det er til vi har noen validerte funn. Vi har nå tre datasett med case og kontroller, og arbeider med validering. I tillegg har vi publisert en rekke abstrakts i store internasjonale kongresser som ASCO, IASLC og IMIG. Der er imidlertid alle molekylene anonymisert og de er heller ikke publisert i tidsskrifter, da det ligger an til patentering, forteller Nguyen.
