– Han gikk et kjempeløp, sier Unni Hovdal Iversen.
Som stolt mamma til den nybakte verdensmesteren Emil Iversen, har hun fulgt VM i Oberstdorf med knuter i magen. Det hele toppet seg under femmila søndag.
– Det får være måte på dramatikk. Dette går vel inn i historien som topp én av dramatiske avslutninger på femmila.
Iversen understreker at både hun og sønnen var svært fornøyd med sølvmedaljen som Iversen først gikk inn til – målet hans var å i det hele tatt ta en medalje.
Det var med blandede følelser han rykket opp til gullmedalje etter at lagkamerat Johannes Høsflot Klæbo ble disket på grunn av et sammenstøt med russiske Aleksandr Bolsjunov på oppløpet.
Iversen uttalte selv etter løpet at han følte gullet var ufortjent.
Inspirerende for unge
Det er ventet at Norges skiforbund kommer til å levere en anke på avgjørelsen om å diske Klæbo.
Det er dermed fortsatt usikkert om Iversen faktisk kommer til å få beholde gullmedaljen, eller om den blir gitt tilbake til Klæbo.
Uansett blir Iversen hyllet for løpet i hjembyga Meråker.
– Det var artig å se at Emil var med så mye og gjorde løpet, sier Petter Østtun, som går på langrennslinja ved Meråker videregående skole.
– Jeg er Varden-gutt selv, så det er artig at klubben blir representert i VM. Det er inspirerende for oss som er unge, at man ser at det går an å bli god i ei bygd som Meråker også.
Femmil som hadde alt
Til tross for at Meråker er kjent for sitt langrennsmiljø, er dette første gang en individuell mesterskapsmedalje blir tatt med hjem til skibygda.
– Dette er historisk, sier Hallgeir Martin Lundemo, som har vært primus motor for langrennssporten i Meråker de siste 35 årene.
Han er tydelig stolt over sin tidligere elev, uavhengig om det er gull eller sølv det er snakk om.
– Både Emil og Johannes kjørte fantastiske løp. Det var en femmil som hadde alt. Jeg hadde troa på dem begge.
Valøren ikke viktig
Både Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo forlot Oberstdorf mandag formiddag, uten å ville uttale seg til medier.
Mens Klæbo har reist til Sveits for verdenscupavslutningen, har Iversen rettet snuta mot Meråker.
Her er både familie, venner og fans er klare til å ta imot han som foreløpig står øverst på resultatlista etter femmila.
Ole Andreas Kvernmo i Emil Iversen fan club kaller løpet for helt sykt.
– Han gjør kanskje sitt beste løp i mesterskap og ender med en individuell medalje. Det betyr mye for ham og for oss, sier Kvernmo.
– Det er synd at det skulle bli så mye dramatikk, men man trenger ikke se på valøren av medaljen. Han gjorde et bra løp, så får juryen, FIS og resten av gjengen ta seg av det andre mellom Bolsjunov og Klæbo.
Ikke de som bare henger på
Mamma Unni Hovdal Iversen er enig i at det viktigste akkurat nå, er å fokusere på prestasjonene. Selv om løpet har kommet med en bismak for både Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo, mener hun at de begge har gjort det vanvittig godt.
– Det var tunge løyper og tungt føre, og det skal ikke være noen fordel for dem. Så er det dem som er med på å mose opp i bakkene også.
Iversen tror det å få vist seg på denne måten i langløp, betyr mye for de to skiløperne, som tidligere har utpreget seg mer i kortere distanser.
– Det blir sagt at de er nødt til å være dem som bare henger på og kommer i spurten og profitterer på litt lettere løyper, men her har de vist at de klarer å være med også i tunge løyper.
Øyeblikk for evigheten
Iversen sier hun virkelig føler med Klæbo og familien hans, som hun kjenner godt.
Klæbos far, Haakon Klæbo, sier mandag kveld at han tror det kommer til å ta lang tid for sønnen å riste av seg skuffelsen.
Hallgeir Martin Lundemo er på sin side klar på at han mener Klæbo bør få tilbake gullet.
– Det er så synd på Klæbo som satt så preg på løpet, og som egentlig var den beste underveis. Jeg tror det hadde vært artigere for både Bolsjunov og Iversen om Klæbo hadde stått øverst på pallen.
Lundemo mener dette er et VM-øyeblikk for evigheten.
Han tror at om flere tiår kommer man til å snakke om denne femmilsavslutningen, på lik linje med mange av de minneverdige og utrolige sluttspurtene til Petter Northug, og ikke minst da Oddvar Brå brakk staven i 1982.
Det stiller Ole Andreas Kvernmo i fanklubben seg bak.
– Jeg vet i alle fall hvor jeg var da Bolsjunov brakk staven. Og det kommer jeg til å huske om 20 år, som om det var i går, sier han.