Søsteren hadde lest om det i avisa, og dro med seg Elisabeth og de andre søsknene på trening.
– Plutselig var vi tre i samme søskenkull som var hjelpetrenere, og vi trivdes veldig godt med det.
Det sier Elisabeth Lein Arna. I tillegg til å være student i Trondheim, er hun hjelpetrener for Blindeforbundet.
Men hva er egentlig en hjelpetrener?
Her må man huske å skille mellom en førerhundtrener og en hjelpetrener.
Førerhundtreneren skal gjøre nettopp det navnet tilsier: Trene opp en hund til å bli førerhund.
Hjelpetreneren er en av de mange personene som hjelper en førerhund å trene jevnlig på jobben sin.
Og det er nettopp hjelpetrenere Blindeforbundet nå trenger flere av.
De anslår at de i landets 12 førerhundklubber vil trenge 40–50 nye, aktive hjelpetrenere de neste fem årene.
Et fantastisk hjelpemiddel
Arild Øyan er en av de rundt 300 personene som har førerhund her i landet.
– Førerhunden er jo et fantastisk hjelpemiddel for oss som er synshemmet, sier Øyan.
I 8,5 år har han hatt førerhunden Kantor ved sin side. Kantor er over 10 år gammel, noe som betyr at han kan pensjonere seg.
– For oss som er førerhundbrukere, så har vi jo en hund som vi skal leve med i 8–10 år. Da er det viktig at vi får råd og veiledning under hele denne perioden.
Hjelpetreneren gir tilbakemelding på hva de gjør bra og hva som ikke er så bra i det daglige.
– Hjelpetreneren kan se og oppdage ting som vi gjør feil og ting som er skummelt i vårt daglige bruk.
Øyan forteller at det i Trøndelag er 4–5 aktive hjelpetrenere.
Ideelt sett skulle man hatt bortimot 20 trenere. Og man kan se over hele landet at det mangler folk til å være hjelpetrenere.
Trenger flere unge
Elisabeth Lein Arna begynte som aspirant for å bli hjelpetrener i 2018–2019. Hun var den yngste hjelpetreneren i klubben.
– Hvorfor tror du det er mangel på hjelpetrenere?
– Jeg tror det handler om at ikke så mange vet om det. De fleste jeg forteller om hjelpetrenerrollen til blir sånn: Hæ? Hva er det?
Lein Arna forteller at det er mange gamle travere i førerhundklubbene, som har vært med i mange år. Selv begynte hun da hun var 18 år.
– Vi trenger å få inn flere nye unge, for å holde det gående.
Til tross for at det ikke er så mange unge hjelpetrenere, mener Elisabeth at dette er noe som godt kan passe flere unge.
– Det er veldig givende, føler jeg. Jeg skal bli lærer, så da kommer jeg til å jobbe med mange mennesker, noe jeg også får gjort som hjelpetrener.