Elevene mener de får for dårlige råd

Lederen i elevorganisasjonen, Stian Vik, tror årsaken er for dårlig kompetanse hos rådgiverne, at de ikke kjenner elevene godt nok og at det er satt av for lite tid til hver enkelt.

Vik frykter dette fører til at mange velger feil, og at flere dropper ut av videregående.

– Blir ikke klokere

– Elevene opplever ofte at de er like uvitende når de går ut av kontoret til rådgiveren, som da de gikk inn. De blir ikke noe klokere av å besøke rådgiveren på skolen, sier Stian Vik til NRK.

Gunnar Bådsvik er leder for nettverket for karriererådgivere i Levanger og Verdal, og er også rådgiver ved Mære landbruksskole i Steinkjer.

– Vi skal gir elevene råd, ikke komme med den endelige løsningen. Derfor jobber vi med å få elevene mer involverte i valgene de har, sier Bådsvik.

• LES OGSÅ: Vil ha lærere på audition

I disse dager har studierådgiverne mye å gjøre. Mange elever prøver å finne ut hva de skal bli, før fristen til å søke høyere utdanning går ut 15. april. Bådsvik får mange besøk på kontoret sitt av elever som trenger hjelp til å velge yrkesretning.

Hundrevis av kort

– Vi går gjennom hundrevis av kort med bilder av diverse yrker. Det kan være brannmann, politi, butikkmedarbeider, mekaniker, snekker, lege, sykepleier. Så skal eleven kategorisere kortene etter sin interesse, sier Gunnar Bådsvik.

Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag er misfornøyd med ordningen slik den fungerer i dag.

– Rådgiverne kjenner ikke elevene godt nok, og da blir rådene og tipsene for dårlige. Vi vet jo at mange elever dropper ut i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående. Mange vet ikke helt hva de vil bli, og da har vi et stort problem, sier Stian Vik.

– Flere ressurser

Gunnar Bådsvik mener rådgiverne er blitt flinkere de siste årene, men er enig med elevorganisasjonen i at det bør settes av mer tid.

– Utfordringen vår er blitt større og tida bare kortere og kortere. Vi ønsker oss mer ressurser for å ta vare på eleven på en bedre måte enn det vi klarer i dag, sier Bådsvik.