Frykter vulkankatastrofe: Som å kaste terning, sier eksperter

I en ny studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature, skriver eksperter at verden må forberede seg på enorme vulkanutbrudd.

De mener det bør gjøres mer både for å forutse, men også for å kunne være i stand til å håndtere en potensiell katastrofe.

Risikoen er nemlig større enn folk tror, skriver forfatterne.

– Data som er samlet inn over tid antyder at sjansen for et massivt utbrudd, i stor størrelsesorden, har en sjettedels sjanse for å skje de neste hundre årene. Det sier forsker Dr Lara Mani. Hun er ekspert på global risiko.

Krever bedre beredskap

I januar i år hadde den undersjøiske vulkanen Hunga Tonga Hunga Ha’apai utbrudd. Eksplosjonen er den største som noen gang er målt av instrumenter.

Lara Mani mener et gigantisk vulkanutbrudd kan ha de samme konsekvensene som at en kilometer bred asteroide treffer Jorden.

– Slike hendelser vil ha lignende konsekvenser for klimaet, men sjansen for en vulkansk katastrofe er hundrevis av ganger større.

Forskeren sier videre at man «pumper» penger inn i overvåkningen av asteroider og kometer. Men at det er en alvorlig mangel på finansiering og beredskap når det er snakk om vulkaner.

– Dette må endres. Vi undervurderer fullstendig hvilken risiko dette har for samfunnet vårt, sier eksperten.

Oftere enn man tror

Analyser av svoveltopper i gamle isprøver gir hint om hva framtiden kan bringe. De gamle prøvene indikerer nemlig at et utbrudd som er ti til hundre ganger større enn Tonga-eksplosjonen, skjer en gang hvert 625. år.

Dette er dobbelt så hyppig som man tidligere har trodd.

– Det siste utbruddet i størrelsesorden syv var i 1815 i Indonesia, sier medforfatter Dr. Mike Cassidy. Han er ekspert på vulkaner.

Den gang døde omtrent 100.000 mennesker. Og de globale temperaturene falt i gjennomsnitt en hel grad. Konsekvensene var blant annet svikt i avlinger, hungersnød, voldelige opprør og epidemier, forteller han.

– Vi lever nå i en verden med mange flere innbyggere. Våre komplekse globale nettverk gjør oss enda mer sårbare ved et eventuelt stort utbrudd.

Vulkaneksperten sier det økonomiske tapet ved et kolossalt utbrudd kan komme opp i mange milliarder kroner. Han sammenligner det med koronapandemien.

Nå håper forskerne at verden tar grep.

– Vanskelig å forutsi

Kristin Krüger er professor i meteorologi ved Universitetet i Oslo. Hun mener, i likhet med forfatterne av studien, at et stort utbrudd kan skje.

– Ettersom det siste store globale og klimarelevante utbruddet skjedde i Pinatubo i 1991, må vi forvente at det neste store kan komme.

Hun forteller at det hvert år er rundt 50 utbrudd av ulik størrelse i verden, men at det er vanskelig å forutsi eksakt tidspunkt for det neste eksplosive utbruddet.

Pinatubo er en vulkan på Luzon, en øy i Filippinene. Utbruddet førte til at 700 mennesker omkom og at 100.000 ble hjemløse. I tillegg så man andre ettervirkninger, blant annet på klimaet, forteller Krüger.

– Vulkandisen ga redusert lys. Det skjedde en brå nedkjøling av jordoverflaten, noe som også reduserte nedbøren globalt.

Dette bør gjøres

Forfatterne bak studien har flere forslag til hva som bør gjøres. De mener blant annet at man må kartlegge risikoen på en mer nøyaktig måte.

Rundt 97 områder i verden skal være klassifisert for store utbrudd, og ifølge forskerne kjenner man bare til en håndfull av disse.

Dette betyr at det kan være dusinvis av farlige vulkaner spredt over hele verden med potensial for ekstrem ødeleggelse.

– Det kan være nylige utbrudd vi ikke kjenner til på grunn av mangel på forskning. Spesielt i forsømte regioner som sørøst i Asia. Vulkaner kan ligge i dvale, men fortsatt være i stand til plutselige og store ødeleggelser, sier Mike Cassidy.

Også overvåkningen må bli bedre, mener ekspertene.

Bare 27 % av utbruddene siden 1950 har hatt et seismometer i nærheten. Og bare en tredjedel av disse dataene skal ha blitt matet inn i den globale databasen for «vulkansk uro».

– Vulkanologer har etterlyst en dedikert satellitt for dette arbeidet i over tjue år, sier Lara Mani.

– Bør holde øye med de store

Øystein Nordgulen er forsker og ansatt i Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han sier det er velkjent at store vulkanutbrudd har hatt stor innvirkning på menneskers liv og utvikling.

– Spørsmålet er hvor store og langvarige effektene av en slik verdensomspennende hendelse vil ha på dagens samfunn. De fleste vil være enige i at vi bør holde øye med de kjente, store vulkanene som kan gi opphav til «super-vulkanske» hendelser.

Dette gjøres allerede i dag, for eksempel i Yellowstone i USA, forklarer Nordgulen.

Han tror det skal mye til for å klare å kontrollere eller manipulere de store vulkansystemene i verden, men at det bør være en bred oppslutning rundt overvåking og forberedelse.

Også Nordgulens kollega i NGU, forsker Tom Heldal, er delvis enige med forskerne bak studien.

– Jeg mener at innen noen områder er vi godt forberedt og andre dårlig. Tonga kom totalt overraskende. Det forteller oss at vulkaner i en noen miljø er veldig uforutsigbare. Som historien viser kan dette føre til tsunamier, men også kortsiktige globale klimaendringer.