Hvis du har spist sushi, har du trolig også spist rødalgen fjærehinne. Det er nemlig den som brukes til å lage «sushipapiret», kalt nori.
Nå har rødalgen for første gang blitt til i et norsk laboratorium, gjennom prosjektet NYMAT, som er et samarbeid mellom SINTEF, Austevoll Seaweed Farm og mesterkokken Ørjan Johannesen.
Størst kommersiell verdi
Dyrkingen av den skaper håp om ei ny norsk næring, for fjærehinne er nemlig den algearten som har størst kommersiell verdi på det globale markedet, ifølge sintef.no.
Forskningsleder i NYMAT-prosjektet Silje Forbord, mener Norge kan bli en stor nasjon når det kommer til kommersiell makroalgedyrking.
Foto: SintefForskningsleder Silje Forbord, mener Norge har alle forutsetninger for å bli en stor nasjon på kommersiell makroalgedyrking.
– Vi har lang erfaring med dyrking av ulike makroalger, og har nå håp om at dette kan bli en viktig art i norsk oppdrettsnæring, sier hun til sintef.no.
Utfordringen fremover blir å oppskalere dyrkingen og teste den i storskala produksjon i sjø.
Potensial som «supermat»
Det finnes rundt 70 ulike fjærhinnearter på verdensbasis. Minst syv av dem finner vi i den norske fjæra.
Med sitt høye innhold av protein, vitaminer og mineraler har fjærehinnen et stort potensial som supermat på norske mat, og den kan også brukes til fiskefôr.
Slik ser fjærehinne ut.
Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK– Fjærehinnen er svært næringsrik og egner seg godt i både mat og som fôr. Men den har en spesiell livssyklus, så det er veldig spennende at vi har klart å dyrke frem akkurat denne, forteller Andreas Quale Lavik, marinbiolog ved NTNU, til sintef.no.
Lavik har hentet alger fra fem lokasjoner i Trondheimsregionen og dyrket frem nye individer over en periode på seks måneder.
Vil erstatte soyabønner fra Brasil
Forskerteamet håper også at oppdrettsfisk skal kunne leve på kortreist, norsk tang og tare i nær fremtid. I dag kommer ca. 70 prosent av fiskefôret fra soyabønner fra Brasil.
– Soyabønner har høyt proteininnhold, men det har de norske rødalgene også, sier Quale Lavik.
– Det tar nok noen år før vi har store kommersielle tareskoger i vannoverflaten langs norskekysten, men jeg er sikker på at vi kommer dit, sier Quale Lavik.
