Dyr brukes i familievold

Hopp til innhold

– Skal du være med inn da, pus? Kom da, lokker Liss Gjertsen, nestlederen i Orkdal og omegn krisesenter.

Hun tar med seg en svarte katten inn i krisesenterets nyeste tilskudd, en orangsjemalt campinghytte, som skal huse beboernes kjæledyr.

– Hunder og katter går jo ikke så godt sammen, så vi har to rom her. Hittil har vi bare hatt katter, så vi kaller det foreløpig bare for kattehuset, sier Gjertsen.

Hun viser fram de spesialinnredede rommet, som lar kattene klatre på veggen. I hagen står et kaninbur, og uthusene kan hvis behovet melder seg, gi rom til en hest.

– Velger å dra tilbake i frykt for kjæledyret

Orkdal og omegn krisesenter er et av de første krisesentrene i landet som lar personer som trenger hjelp ta med kjæledyret sitt i en nødssituasjon.

– Det er ikke så greit å reise fra kjæledyrene sine. Det har vi sett mange ganger. Spesielt barn som gråter og heller vil hjem fordi de er redde for at pappa skal ta livet av katta når de har flytta ut, forteller Gjertsen.

Mange ganger har hun hørt trusselen om å slå i hjel dyret dersom man ikke vender hjem.

– Vi råder de som kommer hit til å finne noen andre som kan ta seg av dyret, men det er ikke alle som har det, og da blir det vanskelig for dem, og de velger heller å reise hjem.

Torturerte og drepte kjæledyr

NRK har de siste dagene hatt en flere saker der dyrevernsorganisasjoner og voldsforskere ber samfunnet ta dyremishandling på større alvor enn de gjør i dag. De knytter vold mot dyr opp mot vold mot mennesker, og sier det finnes en klar forbindelse her.

Norske krisesentre kjenner seg godt igjen i beskrivelsen.

– Nesten alle krisesentrene forteller at de har erfaring med at kjæledyr blir torturert eller drept, bekrefter Tove Smaadahl, som er daglig leder av Krisesentersekretariatet.

Hun forteller om et av mange eksempler hun selv har opplevd:

– Det var en morgen jeg kom på krisesenteret og møtte en mor med to barn i sjokk. De var traumatiserte etter at far hadde lagt familiens undulat på brødfjøla og skåret hodet av den. Det var grusomt, sier Smaadahl.

SE: Brennpunktdokumentaren «Bare et dyr»
Les: – Grov mishandling får gå uanmeldt

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I likhet med Gjertsen forteller hun også at en del personer ikke oppsøker krisesentrene fordi de ikke kan ta med seg kjæledyrene sine på grunn av liten plass, hygiene og allergi.

– Jeg måtte selv bryte reglene en gang og tillate en katt inn på krisesenteret. Mannen hadde mishandlet henne sterkt, dratt av henne håret bak, men hun ville ikke komme hvis hun ikke kunne ta med seg katta. Jeg så det som viktigst å redde kvinnen, selv om jeg fikk sterk kritikk, forteller Smaadahl.

– Vi vet at mange er bekymret og sterkt knyttet til kjæledyrene sine, så vi må ikke gjøre det til et hinder, sier Smaadahl.

– Verre enn mot deg selv

Guri Wold har vært leder av Stiftelsen Vest-Agder krisesenter i 16 år. Hun har lang erfaring med kvinner og menn som søker tilflukt fra vold i nære relasjoner.

– Da jeg hørte voldsforskerne fortelle om koblingen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker, så kjente jeg meg igjen med en gang.

Rystende historier om vold mot dyr eller trusler om vold mot kjæledyr går igjen.

– Vold mot dyr er en veldig effektiv vold. Mange forteller at tortur av noe du er glad i er verre enn vold mot seg selv.

– Vi ser og vet at dyr er et hindre for at noen får hjelp, så vi ser på det som et alvorlig problem, sier lederen for krisesenteret i Vest-Agder.

Etterlyser mer forebyggende arbeid

Lederen for krisesentersekretariatet etterlyser mer forebyggende tiltak og kunnskap om hvordan dyremishandling henger sammen med annen vold i Norge.

– Det er klart at hvis man på et tidligere tidspunkt kan behandle personer med volds- og aggresjonsproblemer, så kunne man ha reddet flere fra å bli overgripere og voldsmenn, sier Smaadahl.

– Hvis vi skal forebygge vold og drap, så må vi se på alle de bakenforliggende elementene. Dyremishandling kan være en av disse utløsende faktorene, sier Smaadahl.

Også Guri Wold håper samfunnet kan bli flinkere til å plukke opp voldstendenser tidligere:

– Vi håper denne problemstillinga nå kan bli tatt mer alvorlig hos barnevern og politi. Det er et viktig signal om at de som er i stand til å skade dyr, også kan skade mennesker. Vi har både sett dette og snakket om hvor effektiv del dette er av mishandlinga, sier hun.