Hopp til innhold

Dumper lakselus som våkner til liv igjen

Brønnbåter har sluppet ut store mengder lakselus i åpent hav der lusa har våknet til liv igjen etter lusebehandling. Det er uklart om Mattilsynet har kjent til praksisen.

Brønnbåt i storm.

Fortsatt er det mange norske brønnbåter som ikke filtrerer vekk lusa, før lusevannet slippes ut i sjøen igjen.

Foto: Picasa 2.7

Fiskere langs kysten mener dumpingen av lakselus og lusevann forurenser så mye at det går ut over bestandene i havet, blant annet rekeforekomster. Norske brønnbåter har siden 2009 brukt middelet hydrogenperoksid for å bli kvitt lakselus i store oppdrettsanlegg, og deretter sluppet det ut i havet igjen på anviste plasser.

– Lite lurt

– Det er egentlig lite lurt. For det tar bare en halvtime før lusa livner til igjen etter å ha blitt eksponert for hydrogenperoksid. Da er de såpass levende at de fint kan feste seg til en laks igjen. Dermed har de vært med på å spre lusa, sier Frank Nilsen som er leder av forskningssenter for lakselus ved Universitetet i Bergen.

Glen Bradley

Glen Bradley er styreleder i Rostein AS.

Foto: Trond Vestre / NRK

Men styreleder Glen Bradley i brønnbåtrederiet Rostein AS avviser at de har gjort noe feil når de har sluppet lusevannet i sjøen igjen, uten å filtrere vekk lusa.

– Lusa tas bort fra laksen og enkelte eldre brønnbåter slipper den ut i sjøen igjen i planlagte droppsoner. Dette er ikke det samme som dumping, sier Bradley til NRK.

Han opplyser at de filtrerer bort lusa om bord i fire-fem av selskapets elleve brønnbåter. Det utgjør rundt 60–70 prosent av den totale kapasiteten.

Lakselus

Lakselusa skader fisken, og gjør at den ikke får den vekten som oppdretterne har håpet på. Det gjør at selskapene taper penger.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

– Våkner til liv igjen

Forsker Frank Nilsen ved Universitetet i Bergen mener kunnskapen om at lakselusa kan våkne til liv igjen i sjøen, har vært kjent lenge. Likevel har nesten ingen av de norske brønnbåtene filtrert vekk lusa før lusevannet er sluppet i sjøen igjen.

– De største og mest avanserte båtene i næringen har gjort det. Vi visste ikke at lusa kunne livne til igjen i sjøen, og vi var rimelig sikre på at den var død. Det var mer en diskusjon om luseeggene kunne overleve, forteller styreleder Jan Harald Hauvik i Brønnbåteiernes forening.

– Næringens ansvar

Spørsmålet er hva Mattilsynet har gjort i denne saken. Både lakseoppdrettere og brønnbåteiere opplyser at de har fått tillatelse av Mattilsynet til å dumpe både lus og lusevann i de bestemte droppsonene.

Seksjonssjef Friede Andersen for fiskehelse og fiskevelferd i Mattilsynet, sier til NRK at brønnbåtene selv har ansvar for å passe på at de ikke forurenser havet. Tilsynet har ikke vært kjent med at lusa havner levende tilbake på sjøen, sier hun.

– Mattilsynet går ikke inn i alle detaljer om hvordan dette foregår. Men når man avluser, så skal man sikre at man ikke slipper ut levende lus og at man ikke slipper i nærheten av oppdrettsanlegg.

Andersen sier at Mattilsynet ikke bruker å være med brønnbåtene ut for å ta prøver og sjekke om lusa er død eller levende.

– Det er utelukkende oppdrettsnæringen som har ansvaret. De driver en stor og omfattende næring som utvikler seg fort og har store utfordringer. Det er næringen selv som må løse problemene, og ikke Mattilsynet eller andre tilsynsmyndigheter for den saks skyld, sier Andersen.

– Men dere har visst at dette har foregått?

– Det kan jeg ikke si, og det har jeg ikke grunnlag for å svare på. Vi vet det er et potensielt problem, men om det har skjedd er det umulig å svare på, svarer Andersen.

Fortsatt har fem av 25 brønnbåter i brønnbåteiernes forening ingen filtrering av lakselusa. De slipper fortsatt lusa i områder som de mener Mattilsynet har definert.

– Dette må næringen selv svare for. Vi fører tilsyn med at brønnbåtene ikke sprer smitte mellom anleggene. Når det gjelder utslipp, er det ikke vi som regulerer det, sier Friede Andersen i Mattilsynet.