– Vi har flere ganger vært i møter med representanter fra kommunen og sagt klart ifra at vi frykter at noe slikt kunne skje, sier en kvinne som arbeider frivillig med å bistå og gi råd til asylsøkere og flyktninger i byen.
Hun ber om å få være anonym, på grunn av sin tillit og tilgang i miljøet. NRK kjenner hennes identitet, og ansatte ved rådmannens kontor bekrefter at de har hatt jevnlige møter – der hun og andre frivillige har tatt opp ulike bekymringer og problemstillinger knyttet til asylsøkere og flyktninger i Trondheim.
– Vi må tørre å snakke om dette. Det er flere «tikkende bomber» der ute, hevder hun.
Dobbeltdrap i Trondheim denne uken
Mandag kveld ble Reza Alizada (17) og Nasratullah Hashimi (19) drept i en leilighet i Trondheim sentrum. Begge hadde oppholdstillatelse, og hadde bodd i Norge i flere år.
Den drapssiktede 18-åringen kom til Norge i 2015 og har fått innvilget midlertidig opphold. Det var i en leilighet i Prinsens gate i Trondheim sentrum at drapene skjedde. Motivet er foreløpig uklart. Det tredje offeret (18) er skrevet ut fra St. Olavs hospital.
Alle de involverte kom til Norge som enslige, mindreårige asylsøkere fra Afghanistan. Det afghanske miljøet i Trondheim er svært preget etter dobbeltdrapet.
Bekymret for de såkalte oktoberbarna
Den frivillige kvinnen, som selv er innvandrer, har gjennom flere år hjulpet både unge og gamle asylsøkere og flyktninger – med alt fra å betale regninger, til å snakke om deres hverdagsproblemer. Dette gjør hun sammen med andre frivillige i en organisasjon. De får tilskudd fra Trondheim kommune for arbeidet
Noen av asylsøkerne og flyktningene som de hjelper, sliter åpenbart mer psykisk enn andre, forteller hun.
– Men det kan gå uoppdaget, både for fastleger og psykologer. For selv om personene ikke er utagerende på skolen, hjemme eller på besøk hos andre, så kan de jo slite voldsomt. Det har vi merket. Det kan være tabu for folk å snakke om sine psykiske problemer.
- Kritisk til behandlingen av mindreårige asylsøkere
- Bufdir: Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger i Norge
Hun er spesielt bekymret for de unge, som ikke vet om de får bli i landet eller ikke.
– Jeg har advart mot at det kan komme voldsomme utbrudd fra blant andre «oktoberbarna». Det har jeg varslet om til folk i kommunen i over ett år nå, sier hun.
De såkalte oktoberbarna er enslige, afghanske asylsøkere som kom til Norge som mindreårige i 2015. De fikk opphold til de ble 18 år, hvorpå flere ble tvangsreturnert. Stortinget vedtok i 2017 å gi dem ny behandling.
Den siktede skal ha vært et av disse «oktoberbarna».
Mener den siktede var i en risikogruppe
Den frivillige kvinnen mener at flere ulike asylsøkere som har fått avslag eller midlertidig opphold, er i en særlig risikogruppe – inkludert den drapssiktede 18-åringen.
– Vi frykter at noe lignende kan skje igjen, hvis vi ikke tar deres psykiske helse på alvor. Dette er mennesker som er i en fortvilt situasjon, som ikke har noe håp igjen, sier hun og utdyper:
– Jeg har selv blitt utsatt for en grov hendelse, i forbindelse med samtaler jeg har hatt. Saken er nå under etterforskning av politiet, så jeg ønsker ikke å gå nærmere inn i detaljer om hva som skjedde.
Alle de fire unge afghanerne som var involvert i drapssaken i Trondheim, er kjent for henne. De har alle vært innom kontoret til organisasjonen, opplyser kvinnen.
- Kollega: – Han var som en lillebror for meg
- Hjalp den skadde: – Han sa han ble slått i hodet med en hammer
MINNESTUND: Mange deltok på minnestunden på Heimdal videregående skole onsdag. Den ene av de to drepte, Reza Alizada (17), var elev ved Heimdal vgs.
Foto: Jøte Toftaker/NRK– Resultat av en villet politikk
Ine Johannessen er tidligere verge til den drapssiktede 18-åringen. Hun setter dobbeltdrapet i Trondheim i direkte sammenheng med norsk asylpolitikk.
Johannessen sier til Klassekampen at dette er systemsvikt, og at den siktede må ha blitt psykotisk.
– Jeg har fulgt denne gutten gjennom hele asylprosessen. Jeg kan ikke si noe på grunn av taushetsplikten min, men jeg vet hvilken behandling han, og andre afghanske mindreårige, har vært utsatt for gjennom de siste årene. Og hvordan deres liv har vært på vent, sier Johannessen til NRK.
- Frp: – Det virker som ordføreren forsøker å slå politisk mynt
- Høyre: – Tragisk å skyve hendelsen i Trondheim foran seg
Johannessen, som også er nestleder i vergeforeningen Følgesvennen, er ikke overrasket over at det endte som det gjorde. Hun er redd for at det kan skje igjen. Måten disse ungdommene har blitt behandlet på, er ødeleggende for dem, mener hun.
– Dette er traumatiserte ungdommer med grusomme opplevelser bak seg i hjemlandet. Det er skadelig å bli flyttet på, fra mottak til mottak, uten muligheter til å bygge opp stabile voksenrelasjoner. Noe som igjen fører til dårlig psykisk helse og depresjon. Dette er altså resultatet av en villet politikk fra Norge, sier Johannessen.
REDD AT NOE SLIKT KAN SKJE IGJEN, MED ANDRE: Nestleder i vergeforeningen Følgesvennen, Ine Johannessen, var vergen til den drapssiktede 18-åringen.
«Potensielt farlige»
NRK får bekreftet av ansatte i Trondheim kommune som arbeider med unge og mindreårige asylsøkere, at situasjonen kan oppleves som særdeles fortvilt for dem som kun har midlertidig opphold, eller som har fått avslag.
Ansatte som NRK har snakket med, er dypt bekymret for denne gruppen – siden det er mye sinne, frustrasjon og usikkerhet. De bruker ord som «potensielt farlige» for å beskrive noen av disse ungdommene.
– Skjønner fortvilelsen og frykten
Oppvekstsjefen i Trondheim kommune sier de er klar over at den midlertidige situasjonen kan være vanskelig.
– Kommunen er både klar over, og svært bekymret for, denne gruppen, sier kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, Camilla Trud Nereid, til NRK.
– Uten noen gang å ha vært i en sammenlignbar situasjon, kan ingen forstå, men alle kan innse – både som ansatt og som medmenneske – hvilken fortvilelse og frykt en slik utrygghet gir, sier Nereid.
Men kommunaldirektøren er ikke enig i at den drapssiktede 18-åringen var i noen risikogruppe, etter deres syn.
– Beskrivelsen av den siktede i denne saken er ikke i samsvar med vår kjennskap til vedkommende. I løpet av de 38 dagene han har bodd i kommunen, har kommunens ansatte hatt 28 møter eller kontaktpunkt med ham, vi har også innhentet tilbakemeldinger fra Uteseksjonen i kommunen, kriminalitetsforebyggende, skole og helsetjeneste, sier Nereid.
BLE FULGT OPP TETT: Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, Camilla Trud Nereid, sier kommunen har fulgt opp den siktede 18-åringen godt i løpet av den korte tiden han har bodd i Trondheim.
Foto: Stein Roar Leite / NRKKommunen mente han ikke var farlig
– Vet kommunen om den siktede 18-åringen har vært utagerende eller involvert i noen voldelige hendelser før han ble flyttet til Trondheim?
– Nei, vi har ikke slik kjennskap. Men det hører til historien at han har bodd i syv ulike mottak andre steder i landet før han kom til oss i august. Det er selvsagt en stor fare for at man ikke blir godt nok kjent med den det gjelder. I tillegg kan informasjon glippe på veien fra den ene institusjonen til den andre, sier Nereid.
– Ingen i kommunen anså ham som noen fare – verken for seg selv eller sin omgangskrets?
– Vi hadde ikke informasjon som tilsa dette. Han kom til Trondheim i august i år og har hatt tett oppfølging, sier Nereid.
NRK har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet som ikke ønsker å kommentere denne saken.
