Hopp til innhold

Dieselen blir bare dyrere og dyrere

Diesel kommer til å bli dyrere enn bensin de neste åra, fordi verden vil ha mer diesel og mindre bensin.

Lik pris på bensin og diesel.

Onsdag morgen kostet bensin og diesel like mye. Noen timer før var dieselen dyrest på Essostasjonen på Moholt.

Foto: Morten Andersen / NRk

70 prosent av norske nybilkjøpere velger diesel. De velger feil, skal en tro oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets.

– I Norge hører jeg folk stadig si at de har kjøpt dieselbil, fordi diesel er billigere enn bensin.

– Verdensmarkedet sier noe annet.

Les også. – Feilslått å stimulere til flere dieselbiler

Lik pris

Før var det ikke uvanlig at diesel kostet én til én og en halv krone mindre enn bensin per liter.

Nå i begynnelsen av desember har dieselprisen flere steder tatt igjen bensinprisen, som i Førde i forrige uke. I Trondheim kostet diesel mer enn bensin ved enkelte bensinstasjoner i morgentimene onsdag.

Dette vil bli helt vanlig, skal vi tro utviklingen på verdensmarkedet.

Dyrest om vinteren

– Internasjonalt er diesel dyrere enn bensin akkurat nå, sier assisterende informasjonsdirektør Eirik Hauge i ExxonMobil Norge.

Vinteren er den tida på året da prisene på drivstoff er høyest. Det er fordi mer av oljeproduktene brukes til oppvarming når temperaturen faller i Europa og Nord-Amerika.

Diesel tilhører de mellomlette produktene fra raffinering av olje, og brukes derfor til oljefyring, mens bensin for det meste benyttes til forbrenningsmotorer.

Skal ikke fryse

Eirik Hauge peker også på en annen faktor som driver dieselprisen i været om vinteren.

– I Norge må vi oppgradere dieselen om vinteren for at den ikke skal fryse når det blir kaldt. Det gjør dieselen dyrere.

Flere dieselbiler

Det at tre av fire nordmenn velger diesel når de kjøper bil har også bidratt til at dieselen blir dyrere.

Overgangen til dieselbiler har vært en trend i flere år som fører til at etterspørselen etter diesel øker gjennom hele året, delvis på bekostning av bensin, forklarer Eirik Hauge i ExxonMobil.

Det er ikke en utvikling som er unik for Norge. Men ute i verden er det ikke den økende andelen dieseldrevne personbiler som er den sterkeste enkeltfaktoren bak den økte dieselprisen.

For å redusere sur nedbør i Europa ønsker man å redusere bruken av svovelholdige fyringsoljer. Diesel brukes i større grad til oppvarming.

Men for å finne det største bidraget til de høye dieselprisene på verdensmarkedet må vi til Asia.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildene)

Forbruk av diesel og bensin med avgiftsnivået i 2010

Forbruk av diesel og bensin med avgiftsnivået i 2010.

Foto: NRK Grafikk / NRK
Antatt forbruk av diesel og bensin med avgiftsnivået i 2025

Antatt forbruk av diesel og bensin med avgiftsnivået i 202

Foto: NRK Grafikk / NRK

Transport i Asia

– Asia etterspør stadig mer diesel. Det er den største enkeltfaktoren som driver verdens dieselpriser i taket, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets.

I Asia er det den sterke økningen i industriproduksjonen som trekker dieselforbruket i været, ifølge Kjus.

– Når det produseres flere varer øker behovet for transport tilsvarende. Trailerne i Asia drikker stadig mer diesel.

Billig strøm

En annen viktig drivkraft er at mange fattige land uten mulighet til å bygge ut vannkraft benytter diesel til å produsere strøm.

– I Bangladesh kjøper de et nytt dieselaggregat når de skal ha mer strøm. Det er en etablert og kjent teknologi, selv om det blir dyrt i lengden, sier Torbjørn Kjus.

– Den samme utviklingen ser vi i Latin-Amerika.

Overskudd på bensin

Over de neste åra vil diesel bli dyrere enn bensin, det motsatte av hva vi er vant til, ifølge ekspertene. Det skyldes ikke bare at diesel blir dyrere. Bensinen blir også billigere.

– I dag brukes halvparten av verdens bensin av amerikanerne. I kjølvannet av finanskrisen har amerikanerne hatt kjempedårlig etterspørsel etter bensin, sier Torbjørn Kjus.

I USA går 60 prosent av råoljen til bensin. Når amerikanerne lar SUV-ene sine stå, betyr det mye ledig bensin. I tillegg er det for mye bensin i Europa.

– Konsekvensen er at det blir vanskelig å bli kvitt bensinen. Bensinprisene vil kunne bli svakere enn diesel.

Dyrt å vri over til diesel

Når man raffinerer råolje er det til en viss grad mulig å velge hvor mye diesel og hvor mye bensin man vil ha. Flere metoder kan brukes til å bryte ned tungolje til diesel eller bensin.

– hydrocracking – nedbryting av store hydrokarbonmolekyler til mindre molekyler under sterkt press og høy temperatur
– hydrotreating – en kjemisk prosess som trekker svovel ut av oljeproduktene ved å tilføre ren hydrogen
– coker – varmebehandling av bunkersolje, som gir koks og lette hydrokarboner (nafta)

– Et raffineri kan vri produksjonen i retning av å lage mer diesel, men det kan ikke endres ved å trykke på en knapp på anlegget.

– Raffineriet må bygges for dette fra starten, fordi det krever store investeringer, forklarer Torbjørn Kjus.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

ExxonMobils raffineri på Slagentangen i Vestfold.

her på ExxonMobils raffineri på Slagentangen i Vestfold produseres både diesel og bensin fra nordsjøolje. Dieseloljen inneholder mindre enn 10 ppm (parts per million) svovel, noe som er renest i verden. 60 prosent av produksjonen her går til eksport.

Foto: ExxonMobil / NRK

Diesel mer lønnsomt

Det vil derfor ta lang tid før verdens oljeraffinerier er omstilt til å produsere mer diesel.

Dermed gir det større fortjeneste å produsere diesel enn å produsere bensin.

– Den dieselen man får ut av ett fat olje gir i dag i en merverdi (crack spread) på 19 dollar per fat råolje, mot 1 dollar for bensin, sier Torbjørn Kjus.

Fortjenestemarginene forandrer seg fra dag til dag.

– 6. september ga bensin 14 dollar i merverdi per fat olje. I oktober var merverdien negativ, på minus 5 dollar per fat olje.
– I november var det tilsvarende tallet for diesel oppe i 23 dollar per fat olje.

Den langsiktige utviklingen er likevel at diesel blir dyrere og bensin billigere, ifølge ekspertene.