– Jeg blir målløs, sier Erlend Johannesen.
30-åringen er på Filippinene da han får høre at avgjørelsen har falt. Totalt 30 492 stemmer kom inn på de fem nominerte til Årets trønder. Erlend har fått 22 987 av dem. Over to tredjedeler.
Erlend var ikke forberedt på å stå sammen med de andre kandidatene juryen valgte ut. Arnulf Haga, Gustav Witzøe, Marit Bjørgen, Tove Moe Dyrhaug. Selv tenkte han «finn en feil» om sitt eget navn på listen.
- Les også: Dette var kandidatene
– Jeg føler ikke jeg hører hjemme i den ligaen der. Det er utrolige bra folk, som har lyktes innen sine felt som er nominerte. Kjempegode representanter for Trøndelag.
Mektig
– Hva betyr dette for deg?
– Det er veldig spesielt. For meg personlig betyr det ekstremt mye. Jeg synes det er fint at det er private mennesker, individene, som stemmer. Trøndelag er jo hjemme for meg. At det er de hjemme som har stemt, er utrolig mektig. Det er 23 000 som har støttet oss og ønsker at vi skal komme tilbake. Det er ufattelig godt og viktig å ha en slik støtteerklæring i ryggen i en så tøff periode, sier trønderen.
Da han reiste tilbake til Filippinene i jula fortalte han barnehjemsbarna sine om all støtten han opplevde mens han var i Norge.
– Jeg fortalte om den enorme velkomsten jeg fikk i Norge. At det var mange tusen som andre siden av jorda som ønsket at de skulle få tilbake hjemmet sitt, parken og fotballbanen. De var utrolig overrasket og glade for å høre det. Jeg vet ikke om alle helt trodde på det, eller forsto at det gikk an.
Positiv utvikling
Erlend har nå hatt noen hektiske døgn tilbake i katastrofeområdet i Tacloban.
Han har møtt lederen for koordineringen av hjelpearbeidet, to hjelpeorganisasjoner og vært i slummen for å søke råd om hva folk trenger.
– Vi har ikke direkte påvirkning på hjelpearbeidet, men vi er med og får informasjon om de langsiktige planene myndighetene har. Det er hektisk. Vi står midt i en region som er blitt utsatt for den kraftigste tyfonen som har truffet land noensinne.
- Se i Nett-TV: Streelight – et valg for livet
Erlend ble imponert over motet og den positive holdningen lokalbefolkningen viste da han kom tilbake.
– Jeg er rimelig sikker på at flere og flere av innbyggerne kommer tilbake til Tacloban nå. Vi ser flere og flere butikker og skoler som åpner. Statlige kontorer som er i full drift. Rundt omkring ser jeg store plakater og bannere, og folk med T-skjorter hvor det står «Reis Tacloban» og «Vi skal ha Tacloban tilbake». Det er flere hundre tusen som nekter å gi opp.
Vil bygge i februar
Streetlight har mottatt over hundre henvendelser fra personer og bedrifter hjemme i Norge som ønsker å komme ned og hjelpe til.
– Det er snekkere, elektrikere, ungdomsskoleelever, barnevernspedagoger, sykepleiere, fotballspillere, bygningsledere, arkitekter og flere som har ønsket å bistå. Vi har kartlagt tilbudene som er kommet. Vi er ennå i arkitektfasen, men vi vil kombinere både norsk og lokal kunnskap, kultur og kompetanse under oppbyggingen. Nå legger vi planen som snart skal settes ut i live.
Streetlight har mottatt over 12 millioner fra folk og bedrifter etter katastrofen. Det første og viktigste oppgaven er å gjenreise barnehjemmet. Det haster. Det har allerede vært skolestart i Tacloban. Erlend anslår at de vil bruke mellom seks og sju millioner kroner på barnehjemmet. Da skal det blir bedre enn før, og de skal kunne hjelpe flere barn.
– Målet er at byggingen skal starte i februar. Vi planlegger hva vi skal bruke resten av pengene til, men jeg har ikke lyst til å si noe om det ennå. Vi må først vite at planene kan realiseres.
– Glad vi ikke evakuerte
I nettdebatter har en del vært kritiske til at Erlend Johannesen ikke evakuerte barna før tyfonen slo inn over Tacloban.
– Vurderte dere å evakuere barna før tyfonen slo til?
– Vi ble ikke bedt av myndighetene om å evakuere. Filippinene har 18 tyfoner hvert år. I fjor tok en tyfon med det lokale navnet «Pablo» 2000 menneskeliv i landet. Det skulle treffe Tacloban, men snudde og traff et annet sted. Min vurdering var at bygget vårt ville stå i vinden, og det stemte. Vi visste ingenting om at vannet ville stige med fem meter, før det var for sent. Men i ettertid er jeg glad vi ikke evakuerte. Det var mange som døde i evakueringssentrene ved sjøen.
I Trondheim
I dag lander Erlend på Værnes. I kveld skal han motta prisen som Årets trønder under Nyttårskonserten i Olavshallen.
– Det er viktig for meg å benytte muligheten til å si takk. Takke for alle støtten og stemmene vi har fått fra alle menneskene hjemme. Det betyr så ufattelig mye.
